I følge VmL er Guds rike en realitet - er en mektig sentralsol av gigantisk størrelse, omgitt av fire modersoler, som rotererer parvis omkring sentralsolen. Blant tilhengerne av VmL hersker det en viss uenighet om hvordan beskrivelsen av modersolenes bevegelser omkring sentralsolen skal forstås, så derfor bringer jeg først beskrivelsen i VmL i sin helhet:

For nogenlunde at kunne forstaa Moderklodernes Bevægelser, maa man tænke sig Universet som et Billede nedfældet paa Papiret.
    Guds Rige, der er en mægtig Sol, dannet af Lysets hastige æterisk-materielle Svingninger, bærer og fastholder, som Centralsol, de fire Stjernesystemer.
    Paa hver sin Side af Centralsolen staar Modersolene parvis, lige over for hinanden; naar Centralsolen og de fire Modersole alle staar i Opposition til hverandre, skal en tænkt Linie ramme gennem de fire Soles og Centralsolens Centra.
    Modersolene er af nøjagtig ens Vægt. Hver Sol har sin egen Aksebevægelse.

Afstanden mellem de parvis stillede Modersole, regnet fra hver Sols Centrum, er = Radius i Centralsolen (Guds Rige). Parrenes fælles Bane om Centralsolen beskriver en fuldkommen Cirkel, hvis Radius er = 7 Gange Radius i Centralsolen. Denne Storcirkels Periferi skærer Centrum i Afstandsrummet mellem de parvis stillede Modersole; derved falder Modersolenes Særbevægelse halvvejs udenfor, halvvejs indenfor Storcirklens Periferi.
    Modersolene afbalancerer hinanden Par og Par ved lige Tiltrækning og lige Frastødning. Den engang givne Afstand vil saaledes bestandig bibeholdes.
    De parvis stillede Soles Særbevægelse efter hinanden omkring Centralsolen udføres i et aabent Cirkelløb (Spiralløb), saa at Centrum i hvert Pars Afstandsrum glider frem ad Storcirklens Periferi.
    Parrene har en hinanden modgaaende Bevægelse.
    Har man paa Papiret nedfældet et Billede med Moderparret a-b staaende til venstre for Centralsolen og Parret c-d til højre, alle fem Sole i Opposition til hverandre og saaledes at a og c staar nærmest Centralsolen, b og d fjernest, har - naar man tænker sig denne Stilling som Udgangspunkt for Modersolenes Bevægelse - Solene a og c begge en fra Centralsolen bortgaaende Bevægelse, b og d en mod Centralsolen sig nærmende Bevægelse. Parret a-b's Spiralløb gaar saaledes fra venstre Side af Centralsolen om til højre, Parret c-d's fra højre Side om til venstre. Efter ca. 3 Millioner Aar vil Parret a-b have indtaget Parret c-d's Stilling til højre for Centralsolen og Parret c-d vice versa. Hele Omløbstiden for begge Parrene, ad den fælles Bane om Centralsolen, er = 2 Tidsevigheder, der svarer til ca. 6 Millioner Aar.
    Den engang givne Rotationshastighed for begge Parrene vil bestandig bibeholdes, idet de, paa hvert givet Tidspunkt, alle udøver en gensidig Afbalancering, saa at Parrenes Ligevægtsstilling, med Guds Rige som Centralsol, ingen Sinde forrykkes.
    Om hver af Modersolene kredser og deltager i deres Bevægelse et Stjernesystem ("en Mælkevej") formet som en elliptisk Ring; hver Mælkevej er direkte eller indirekte afslynget, eller ved Eruption udslynget, af sin Modersol. (De af selve Modersolene dannede Kloder eller Stjernesole har atter ved Afslyngning eller ved Eruptioner delt sig i mindre Kloder - og saa fremdeles). Paa Grund af Centrifugalkraften har Kloderne i Stjernesystemerne fjernet sig fra Cirkularbevægelsen til en elliptisk Bevægelse om hver sin Modersol som det ene Brændpunkt og et for Mennesker usynligt - immaterielt - Kraftcenter som det andet.

    Saafremt en Klodes Bane om dens Sol skal beskrive en fuldkommen Cirkel, maa de tre Faktorer: den paagældende Sols Akserotationshastighed + Fremdrift i Rummet, dens Afslyngningskraft samt Tiltrækningskraft - der samarbejder ved Datter-Klodens Dannelse - være af nøjagtig sideordnet Styrkegrad. Sker den nye Klodes Dannelse ved en Udslyngning, fremkaldt gennem indre Eruptionssprængninger i Solkloden, vil Udslyngningskraften i de fleste Tilfælde mer eller mindre overstige den Kraft, hvormed en almindelig Afslyngningsakt (Draabeafslyngning) foregaar. De Kloder, der saaledes dannes ved Eruptionsudslyngninger, faar derfor en mer eller mindre ellipseagtig Bane. Bliver Banen ellipseformet, fremstaar ganske mekanisk et immaterielt Kraftcenter modsat den materielle Sol. Efter Banens Form staar det immaterielle Kraftcenter nærmere ved eller fjernere fra den materielle Sol.
En Klodes uregelmæssige Bane kan dog ogsaa fremkomme gennem Tiltrækning fra andre Sole. -

    Paa lignende Maade forholder det sig med de talrige Solsystemer indenfor de fire Hovedsystemer. Paa Grund af Centrifugalkraften har Stjernesolene og Planeterne ligeledes fjernet sig fra Cirkularbevægelsen til en større eller mindre elliptisk Bevægelse omkring deres Centralsol som det ene Brændpunkt og et ligeledes for Mennesker usynligt Kraftcenter som det andet.
    Tænker man sig hvert af de fire Stjernesystemer som et ellipsoideformet Legeme, vil den ene Akse være = 1/7 af Radius i den aabne Cirkel (Spiralcirklen), som Moderkloderne beskriver i deres Særløb efter hinanden; den anden Akse = 1/28 af samme Spiralcirkels Buelængde, og den tredie = 3/7 af den længste Akse.
    Da den anden Akses Størrelse (1/28 af Spiralcirklens Buelængde) ikke kan blive fuldkommen nøjagtig efter menneskelig Udregning, kan den tredie Akse (3/7 af den anden, den længste Akse) heller ikke fuldkommen nøjagtig udvise den her angivne Størrelse 3/7.
    De fire Modersole med tilhørende Stjernesystemers Volumen repræsenterer tilsammen 1/7000 af Centralsolens. (Guds Rige).
    Klodernes Antal er paa hvert givet Tidspunkt begrænset - det modsatte vilde stride mod Ligevægtsloven - men i Tidernes Løb bliver Antallet ubegrænset; nye og atter nye vil bestandig fremkomme, medens ældre Kloder forsvinder, opløses i deres Bestanddele; men den samlede Vægt vil, saa længe de fire Modersolssystemer, i Kraft af Guds Villie, roterer i Verdensrummet, bestandig balancere med Nul. Saaledes bliver Klodernes Antal endeligt indenfor Begrebet Væren, men uendeligt indenfor Begrebet Vorden.

Alt hvad der kan observeres fra Jorden af Sole, selv de fjerneste Stjernetaager, hører til det samme System, hvis Modersol - en af de fire - engang med Tiden vil kunne ses fra Jorden; antagelig først naar de dertil indrettede Observationsinstrumenter er undergaaet en Del Forandringer og Forbedringer. Til den Tid vil den kunne findes staaende lavt paa den sydvestlige Himmel.
    Det Sol- og Planetsystem, hvortil Jorden hører, findes i den indre Del af "Mælkevejens" elliptisk formede Ring og bevæger sig hen imod det immaterielle Kraftcenter.

Selv mener jeg at det kun er propellmodellen som tilfredsstiller VmLs forklaring. Fra tidligere diskusjoner i VmL-miljøet, kan jeg huske at et av stridsspørsmålene har vært knyttet til den setningen i VmL som sier at man for å nogenlunde forstå modersolenes bevegelser, kan nedfelle det som en tegning på papiret. Noen mener at denne setningen skal forstås som at forklaringen i VmL kun er nogenlunde riktig, og også at det betyr at den forståelsen som lettest lar seg nedfelle på papir, er den riktigste. I mine øyne er setningen kun en oppfordring til leseren, dersom han/hun lettere ønsker å forstå forklaringen av universet i VmL, om å lage en tegning, eller en skisse på papir etter hvert som han/hun leser forklaringen. Setningen sier altså, etter min mening, intet om at forklaringen i VmL bare er sånn nogenlunde er riktig, eller at universet er flatt eller plant, d.v.s. at modersolparene roterer i samme plan som storsirkelen. Dersom jeg f. eks. ville forklare en som aldri hadde spilt fotball hvordan det skal spilles, kunne jeg anvende den samme formuleringen: For nogenlunde å forstå hvordan ballen skal spilles, kan man nedfelle fotballbanen som en tegning på papiret. Denne setningen sier selvsagt ingenting om at ballen kun må bevege seg i banens plan hele tiden. Den kan også sparkes opp i lufta - på samme måten som den tilsvarende setningen i VmL ikke sier noe om at modersolparene kun kan bevege seg i storsirkelens plan.

Den neste uenigheten har knyttet seg til den opplysning som oppgis i VmL om at modersolenes 

bevegelser skal foregå halvveis innenfor og halvveis utenfor storsirkelens periferi. De som mener at ordet "nogenlunde", som i forklaringen henspeiler på forståelsen av forklaringen i VmL, skal oppfattes som at forklaringen i VmL bare sånn nogenlunde er riktig, hevder gjerne at formuleringen halvveis innenfor og halvveis utenfor ikke nødvendigvis skal oppfattes som nøyaktig 50/50, men bare sånn nogenlunde 50/50. VmL-tilhengeren Lars Frølund Jensen har gjort matematiske beregninger som viser hvordan dette forholder seg i planmodellen ved mange ulike antall rotasjoner for hvert modersolpar - helt fra antall rotasjoner(N) lik 1 og opp til en milliard. Fordi modersolene i planmodellen roterer i samme plan som parenes fremadgående bevegelsen foregår, viser det seg at det modersolparet som beveger seg mot uret, får en mye lengre bane å tilbakelegge hver gang en av modersolene beveger seg utenfor storsirkelens periferi, enn tilsvarende bevegelse for modersolparet som roterer med uret. Det finnes to ulike måter å beregne fordelingen utenfor/innenfor på. Den ene metoden (Metode 1) er å legge sammen de to sporene - ett i hvert par - som går utenfor storsirkelens periferi, og de to som går innenfor, og deretter beregne den prosentvise forskjellen. Den andre metoden (metode 2) går ut på å beregne fordelingen utenfor/innenfor for hvert par for seg - og så beregne en gjennomsnittsverdi. Lars F Jensens beregninger viser at fordelingen utenfor/innenfor storsirkelens periferi aldri vil bli lik 50/50 i planmodellen, hverken ved metode 1 eller metode 2. Ved f. eks. N=8 er fordelingen ca 53/47 ved metode 1 og ca 37/63 ved metode 2. Dette kan du lese om i detalj i artikkelen Om universet for viderekommende - del 3: Nøyaktige sporlengder. Jørgen Degn i VmL Fond og Forlag hevder at verdien av N sannsynligvis skal være mye høyere, og mener at fordelingen utenfor/innenfor går mot 50/50 ved høyere antall rotasjoner i hvert par. Han har helt rett i at den prosentvise fordelingen blir jevnere ved høyere verdier av N, men ved f. eks. antall rotasjoner lik 50 000, er den reelle forskjellen i sporlengden utenfor/innenfor likevel ca 1200 ganger så stor som den reelle forskjellen ved N=8 (beregnet ved hjelp av metode 1) selv om den prosentvise forskjellen har blitt mye mindre. Dette skyldes at modersolene skal tilbakelegge en så enormt mye lengre avstand ved N=50 000 enn ved N=8, og bare en ørliten prosentvis forskjell utgjør gigantiske avstander. Når det gjelder helixmodellen har det vært en del uenighet om modersolene virkelig kan sies å befinne seg innenfor eller utenfor storsirkelens plan, når de befinner seg over eller under planet. Språklig sett finnes det mange tilsvarende eksempler der en slik bruk av begrepet innfor og utenfor brukes på denne måten. Tenk igjen på en fotballbane - vi sier at ballen er innenfor eller utenfor sidelinjen, selv om den befinner seg i luften over banen. Det skjer for eksempel av og til at en corner blir erklært å ha vært utenfor banen, dersom den har blitt skrudd bak mållinjen. Man har det samme fenomenet når et fly passerer en landegrense i luften. Ingen vil reagere på om man sier at flyet befinner seg innenfor Danmarks grense, selv om det befinner seg i luften over Danmark.

Ingen har ennå utført like nøyaktige beregninger av fordelingen av bevegelsen utenfor/innenfor storsirkelens periferi i helixmodellen, men på animasjoner kan det synes som om "yttersvingen", altså det sporet som går utenfor storsirkelens periferi er litt lengre enn "innersvingen", det sporet som går innenfor. Men her gjenstår ennå mye forskning. Det som i alle fall er sikkert, er at i planmodellen vil alle de fire modersolene til enhver tid følge hvert sitt individuelle spor(selv om sporene er forskyvninger av hverandre to og to), og de fire modersolene vil også ved et gitt tidspunkt ha fire ulike hastigheter i forhold til et fast punkt. Dette i motsetning til helixmodellen, der enhver bevegelse og hastighet i det ene paret vil være en fullkommen speiling av det andre paret, og det vil kun tegne seg to spor rundt sentralsolen, som begge parene vil følge, mens i planmodellen vil modersolene tegne fire spor. De kan således ikke sies å følge en felles bane rundt sentralsolen, slik det står i VmL!

Jeg har ikke personlig nok kjennskap til å vurdere om det vanligste ellers i universet, er at slike planetbegevegelser, p.g.a. tyngdekraften, foregår i samme plan. Men det er godt mulig det er riktig, men så vidt jeg har forstått, så finnes det unntak. I denne forbindelse er det etter min mening også viktig å huske på at modersolene og sentralsolen ikke er dannet ved avslyngninger fra andre planeter, de er skapt av Gud, og modersolene er satt i en rotasjon som opprettholdes og fastholdes av Guds tanke!

Det har også tidligere vært hevdet at planmodellen etter all sannsynlighet må være den riktige, fordi den gjennom Knud Brønnums tegninger, og maskinsmeden A. Andèrs modell, så og si er "godkjent" av Johanne Agerskov. Til det er å si, at Johanne Agerskov ikke hadde spesielle evner på dette området. Hun var i det hele tatt ikke spesielt begavet på andre områder enn som medium, det skriver hun selv i et av sine brev, gjengitt i en av hennes copibøker. Og det er ikke vanskelig å forstå, at det måtte være slik, for det var ikke gjennom å ha geniale evner innen astrononomi, religion, historie o.s.v. at Johanne Agerskov skulle tjene som formidler av lysets tanker, men gjennom å kunne stenge for sine egne tanker, og motta de tanker som ble inngitt henne. Før hun ble ført inn på sin store oppgave som formidler av VmL, hadde hun ikke noen boklige interesser overhode., i følge hennes søster Emma, gift Mathiesen. Hun arbeidet før hun giftet seg noen år som lærerinne i tegning, skriving og gymnastikk, og da hun giftet seg, sluttet hun for å ta seg av hjem og barn.

Men hvorfor kunne ikke bare Leo fortelle henne under en tankeinspirasjon at modellen var uriktig? Slik fungerte det tydeligvis ikke. Leo svarte på de spørsmål han ble stillet, som han mente var av vesentlig betydning, og så vidt jeg vet, spurte aldri fru Agerskov Leo om Knud Brønnums tegninger av universet var riktige. Og selv om Knud Brønnum var arkitekt, var han kun et menneske, og ikke en av de yngste som var spesielt utvalgte til å føre VmL's sak på jorden. Det sier han selv i et åpent brev til årsmøtet i Selskabet til Vmls Udbredelse i 1936.

Det går frem i Johanne Agerskovs brev gjengitt i copibøkene, at det var mange som viste stor interesse for hr Andèrs modell, men det interessen først og fremst dreide seg om, var hvilken vei modersolene roterte. De oppdaget nemlig ved et tilfelle at solparene hadde en motsattrettet rotasjon, og først var hr Andèr ikke helt fornøyd med dette, da han mente det var en feil ved modellen. Men da mente fru Agerskov å huske at det var akkurat det det sto i VmL, og hun undersøkte saken nærmere - og ganske riktig, det står i VmL at planetene har en motgående bevegelse. Men det andre som står i VmL, virket det ikke som noen brydde seg om å undersøke, de godtok at alt var i skjønneste orden. Det er vel verdt å merke seg, at hr Andèrs modell kun hadde en motor som ved hjelp av remmer beveget modersolene rundt sentralsolen. Deres innbyrdes bevegelse, fremkom av seg selv. Noen ganger gikk solparene hver sin vei, andre ganger samme vei, fremgår det av fru Agerskovs brev.

Det er dog et annet aspekt ved forklaringen i VmL, som har vært gjenstand for debatt, og det er det som i VmL kalles et åpent spiralløp, som skal beskrive modersolenes bevegelse. Etter min mening tilfredsstiller den bevegelsen som fremkommer i helixmodellen bedre betegnelsen et åpent spiralløp, enn den som fremkommer i planmodellen, hvor bevegelsen best kan karakteriseres som helt flate loops. Setter man bevegelse på propellmodellen, vil planetparene "tegne" en perfekt, åpen spiralform, når de roterer på sin "vandring" rundt sentralsolen.

For ikke lenge siden presenterte medlem av Vandrer mod Lyset fond og forlag, Jørgen Degn, nye modeller av universet på sitt nettsted, www.vandrermodlyset.net/forum/. Her kan man bl. a. se en meget flott animasjon laget av Leo Kivi Johannsen, men dessverre med det minus at modersolparene roterer samme vei, hvilket de jo ikke skal gjøre i følge VmLs forklaring. I samarbeid har også Leo Kivi Johannsen og Jørgen Degn laget en dataanimasjon av modersolsporene, slik de vil se ut i planmodellen. Fra VmL vet vi dessverre ikke nøyaktig hvor mange ganger modersolparene roterer for hver omdreining rundt sentralsolen, og derfor har de to laget deres program slik at de kan sette inn ulike tallverdier for antall rotasjoner(=N). (I ettertid mener jeg dog at jeg har funnet svaret på hvor mange rotasjoner modersolparene gjør for hver omdreining. Les i artikkelen: "Antall rotasjoner - gåten løst?")

Jeg har interessert meg meget for Jørgens planetsporanimasjonen, og har undersøkt den meget grundig. Alle mine undersøkelser har jeg basert på den modellen som Jørgen Degn har offentliggjort på sitt forum, der N=8. Resultatet av disse undersøkelsene, samt mye mer kan du lese i artikkelen "Om universet for viderekommende" og i de andre artiklene på websiden om universet.

En person som har arbeidet meget med propellmodellen og planmodellen, er oversetteren av den norske utgaven av Vandrer mod Lyset! Petter Musken. Han har fått laget animasjoner av begge modellene. For å se Petter Muskens animasjon av propellmodlelen, sett ovenfra og med kun én innbyrdes rotasjon mellom modersolparene, kan man gå inn på hans webside:

http://www.thelight.net/kingdom.htm 

Oslo, 02.09.07
Sverre Avnskog