Det burde ikke undre noen at det fra kristenhold hevdes at Utøya-terroren er "Gud"s straffedom. Selve kristendommen bygger på at "Gud" måtte forsones med de syndige menneskene gjennom drapet på Jesus.

Mange har latt seg forskrekke av at det hevdes at Utøya-terroren er ”Guds” måte å straffe Arbeiderpartiet på, fordi de har forlatt kristendommen i deres "ugudelige" styre av Norge. Jeg forstår meget godt at det oppleves både krenkende og sårende for de mange uskyldige ofrene for Breiviks meningsløse terror, og for deres pårørende. Men for dem som har et visst kjennskap til Bibelen, og til den offisielle tolkningen av mordet på Jesus, burde det ikke egentlig overraske at kristne mennesker tenker i de baner.

Det gamle testamentet er fullt av historier der "Gud" oppfordrer til vold og hevn. Snart er det israelittene som oppfordres til å utrydde sine fiender, snart er det andre folkeslag som er "Gud"s redskap for å straffe israelittene ved å angripe dem og forsøke å utslette dem. Selv en så velkjent og "uskyldig" historie som den om Noahs ark, bunner i at "Gud" ønsket å straffe de syndige menneskene, ved å utvelge noen få "rene" og syndfrie som skulle få leve, mens resten skulle utryddes av den store syndfloden.

I det nye testamentet fremstår Jesus med et revolusjonerende, nytt gudsbilde. Jesu' Gud er kjærlighetens og barmhjertighetens Gud, som elsker alle sine skapninger med den samme uutslokkelige kjærligheten - liten som stor, fattig som rik. Ja, skal vi tro Jesus, står den fattige, utstøtte og usle Guds hjerte mye nærmere enn den rike og selvtilfredse. Jesus tar avstand fra all form for selvrettferdighet og dømmesyke og advarer oss mot å dømme våre medmennesker, for slik vi dømmer dem, vil Gud også dømme oss.

Jesu' kjærlighetslære ble for sterk kost for det religiøse maktapparatet, som så sin makt truet av denne folkelige kjærlighetsprofeten, som vant flere og flere tilhengere for sin enkle lære om fred og nestekjærlighet. Og de fikk ham arrestert og tiltalt på falsk grunnlag. Den fullkomment uskyldige Jesus, som hadde viet sitt liv til å forsøke å rense opp i israelittenes eldgamle falske myter om den straffende og hevngjerrige guddommen, ble ofret av den religiøse makteliten som ville opprettholde sitt monopol på all gudsdyrkelse. Som takk for sin kjærlige oppofrelse ble Jesus henrettet ved en av verdenshistoriens mest brutale og lidelsesfulle henrettelsesmetoder.

Og hva gjorde man så med Jesu' ettermæle? Jo, rundt denne kjærlige skikkelsen bygde man opp en religiøs offerlære, der Jesus ble det endelige syndofferet for å forsone "Gud" med den syndige menneskeheten. Et blodig offer, et drap, som skulle overflødiggjøre alle fremtidige dyreofringer. Drapet på ”Gud”s sønn ble omskapt til et blodig sonoffer, der "Gud"s egen sønn frivillig lot seg drepe, etter ”Gud”s ønske, for å blidgjøre ”Gud” og gjenopprette forholdet mellom de syndige menneskeheten og "Gud".

Selve fundamentet i den offisielle kristne lære er altså at ”Gud” måtte blidgjøres gjennom drapet på Jesus. Nei, vi burde ikke bli forskrekket når troende kristne i dag hevder at Utøya-terroren var "Gud"s straff. Det er meget nærme kjernen i det kristne gudsbildet, og helt i tråd med den kristne oppfattelse av "Gud"s forhold til menneskene.

Men lytter man til Jesu' forkynnelse f eks i Bergprekenen trer en helt annen Gud frem; Den kjærlige, barmhjertige og tålmodige faderskikkelsen som aldri vil la noen gå fortapt og som reagerer med uendelig dyp sorg på all vold og urett. Gud sørger over alle ofre for urett og vold, han avskyr alle voldshandlinger og han ønsker kun kjærlighet og fred for sine skapninger. At Gud kan tenkes å stå bak straff og vold, bygger på en fullstendig misforståelse av hans kjærlige vesen, og strider mot alt det Jesus forsøkte å lære menneskene. Det onde som vi mennesker begår, må vi selv ta ansvaret for, og ikke tillegge Gud, som står for de motsatte verdier: Nestekjærlighet og evig fred mellom menneskene.

Er det ikke snart på tide at den offisiell kristne kirken i Norge tar et endelig oppgjør med de eldgamle, gammeltestamentlige misforståelsene om den vrede og hevnende "Gud" som må mildnes gjennom blodige ofre og som oppildner sine tilhengere til å angripe og tilintetgjøre fienden?  Denne blodige læren er ikke en sivilisert fredsnasjon verdig.

Oslo, 01.02.12
Sverre Avnskog