Tilgivelsen av Ardor.
Av Sverre Avnskog

"Frygter mig ikke! hader mig ikke, og forbander mig ikke! thi jeg er ikke længer Helvedes Fyrste, og Helvede er ikke mere!
    Og jeg beder eder inderligt, ifald I formaa at overvinde eders Had, at overvinde eders Vrede, da at tilgive mig, hvad jeg har syndet mod eder alle!
    Tilgiver mig, at vor Faders Fred og Velsignelse maa være over eder nu og i al Evighed!”

Med disse ordene avslutter Ardor sin beretning om hvordan hans fall for mørket ble årsaken til at menneskene lever i en mørkeverden full av lidelse, ondskap og død, i stedet for i en lysets verden slik Gud hadde planlagt. Og ingen som leser om hvilke lidelser dette fallet har påført Ardor selv, kan unngå å bli beveget av hans inderlige bønn om tilgivelse, og mange er de som har gitt ham sin dyptfølte tilgivelse av sitt hjertes medfølelse. Alt det onde man ønske skal ramme andre, vil før eller siden vende tilbake og ramme en selv, og man vil selv måtte gjennomleve alle de onde lidelsene man har nedkalt over andre, og Ardor befinner seg derfor i en tilstand av ubeskrivelig fortvilelse og pine. I følge VmL medfører tilgivelsen av Ardor at man løses fra de forbannelsene han har utslynget mot menneskene, og at det i stedet knyttes et kjærlighetsbånd til ham, som i høy grad bidrar til å lindre hans lidelser. Men før alle mennesker har gitt Ardor sin tilgivelse, vil ikke hans lidelser være over, og dette ligger langt, langt ute i fremtiden. Men hva innebærer det egentlig for den som tilgir Ardor, at man løses fra hans forbannelser, som det står flere steder i VmL? Jeg har merket meg at mange VmL-tilhengere mener at alt det onde Ardor har uttenkt mot vedkommende blir slettet - både forbannelser og eteropptegnelser, og at man således oppnår beskyttelse mot alle onde anslag som Ardor har planlagt mot en. Ja, noen går endog så langt at de mener at enhver som tilgir Ardor blir så fri av mørkets påvirkning at de blir "seende", eller "klarsynte". Selv har jeg stilt meg litt skeptisk til at tilgivelsen av Ardor, uansett hvor dyp og ektefølt den måtte være, og til tross for at jeg er fullt klar over tilgivelsens meget dyptgående virkning både på den som tilgir og den som blir tilgitt, virkelig har en stor effekt, for jeg kan ikke huske å ha lest noe om det noe sted i VmL. I denne artikkelen vil jeg forsøke å finstudere "med forstørelsesglass" hva som egentlig står i VmL om følgene av tilgivelsen av Ardor, for som jeg så ofte har opplevd når det er noe jeg undrer meg over, så er det alltid slik at den som søker han finner! Og svaret finnes som regel et sted i VmL, dersom man bare leser med et åpent og fordomsfritt sinn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kristus avslutter i likhet med Ardor sin tale i VmL, med en innstendig oppfordring til oss om å fatte medlidenhet med og tilgi Ardor. Og Kristus skriver også hva som vil bli en eventuell følge av en slik tilgivelse:

”Til sidst henvender jeg mig til alle Mennesker paa den hele Jord, og jeg beder eder alle: søger at fatte Medlidenhed med vor ældste Broder, søger at tilgive, hvad han har forbrudt mod eder, at de mange Forbandelser, han har udslynget, kunne brydes og bortslettes!
    Ja, tilgiver ham af eders ganske Hjerte; da vil han i sin dybe Taknemmelighed staa ved min Side og hjælpe mig af sin ganske Styrke med at lede eder til vor Fader. –”

Som man kan se, forteller Kristus at de mange forbannelsene Ardor har utslynget mot menneskeheten vil kunne brytes og slettes dersom vi tilgir ham av hele vårt hjerte. La meg forøvrig nevne at en slik tilgivelse må gis av oppriktig medlidenhet, og en overfladisk bønn som bes med den motivasjon at man ønsker å bli fri fra forbannelsene for sin egen del, ikke vil ha en slik virkning. Det er kun den dyptfølte og ekte tilgivelse som duger i denne sammenheng. Og det står flere steder i VmL formulert på lignende måte, at en tilgivelse av Ardor vil medføre enten at forbannelsene vil slettes, eller at båndet til dem vil brytes for dem som tilgir. En tilgivelse av Ardor vil derfor være kanskje det aller største et menneske kan bidra med, dersom man ønsker å utføre en kjærlighetshandling som vil gi lyset fremgang på jorden, og som på sikt vil medføre en gigantisk utrenskning av det mørket som tynger oss, og hindrer kjærligheten i å vinne frem på jorden. Det må selvsagt mange til som tilgir Ardor før den virkelig store effekten vil oppnås, men hver enkelt som tilgir vil gi et viktig bidrag, og vil kunne bidra til at en stor del mørke renses ut. I denne sammenhengen kan tilgivelsen av Ardor neppe overvurderes.

Men medfører tilgivelsen av Ardor også at alle de eteropptegnelsene som han har planlagt for å ramme oss vil slettes? Mange VmL-tilhengere mener det, og argumenterer gjerne med at eteropptegnelser og forbannelser må være synonyme begreper. Men selv om det står flere steder i VmL om forbannelsenes slettelse står det ingen steder i Vml, at også eteropptegnelser vil slettes som en følge av tilgivelsen. Ja faktisk står det ganske tydelig at ingen kan få eteropptegnelsene til å forsvinne, hverken Gud eller noen av de yngste, og heller ikke Ardor selv. I spm 67 i SOS I sammenlignes eteropptegnelsene med et trådløst telegram, som ikke kan stanses eller endres innholdsmessig på sin ferd fra senderen til mottakerstasjonen. Og det det står videre:

”Baade i den jordiske og i den psykiske Verden gaar den Art Meddelelser og Æteroptegnelser efter ganske bestemte Love. Derfor kan ingen, hverken i den jordiske eller i den psykiske Verden, udslette det, som engang er udsendt, udkastet eller optegnet. Det vil alt gaa sin bestemte Gang, indtil det - efter bestemte Love - svækkes, opløses og forsvinder.”

Noen mener at den siste setningen i dette avsnittet forteller at selv om det vanlige er at eteropptegnelsene ikke kan slettes, finnes det likevel spesielle tilfeller der de kan svekkes, oppløses og forsvinner - etter bestemte lover. Men et slikt synspunkt bygger på en feillesning av setningen, etter min mening. Det står i virkeligheten at alle eteropptegnelser vil gå den gang som er bestemt for dem inntill de etterpå forsvinner. De forsvinner først etter at de er "oppbrukt" eller "utdatert". Det bygger altså på en feiltokning av ovenstående tekst, når noen på grunnlag av den påstår at eteropptegnelsene likevel kan endres eller slettes. Om det skulle være riktig, har man fra oversanselig side i såfall valgt et utrolig dårlig eksempel for å illustrere hvordan en eteropptegnelse fungerer, og det ville ikke være særlig representativt for VmL. Et trådløst telegram kan ikke endres eller stanses når det først er sendt - og jeg stoler på at når man anvender dette som eksempel, så gjelder det samme for en eteropptegnelse. Og Johanne Agerskov sier det meget tydelig i brevbesvarelse 16 i Copibog I:

"I den aandelige Verden har Ophavsmanden til Æteroptegnelser heller ikke Magt til (ifølge Guds Love -) at standse eller slette sine Tankeudkast;..."

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er altså helt utenkelig at Ardor selv kan slette noen av de onde planene han har tenkt ut og lagret i eteren for flere århundrer fremover i tid, til tross for han har vendt tilbake til lyset, og man kan bare tenke seg den grufulle opplevelsen det må være for ham å måtte være vitne til at all verdens ondskap og lidelse, uttenkt av ham, fortsatt vil ramme menneskene langt ut i fremtiden, uten at han kan gjøre noe som helst for å forhindre det. Om man vil tenke seg et eksempel i den jordiske verden som kan noenlunde sammenlignes med denne situasjonen, kunne man kanskje tenke seg en mafialeder som har bygget opp et stort kriminelt nettverk og planlagt virksomheten for flere år fremover, med narkotikasmugling, salg av kvinner og barn, vold, tortur og drap. Så dør vedkommende og mister forbindelsen med sin organissjon, som i mange år fremover likevel fortsetter sin kriminelle virksomhet etter de onde planene som mafiabossen har tenkt ut. Han kan selvfølgelig ikke gjøre noe som helst for å endre sine egne planer - de lever nå sitt eget liv uten ham.

Akkurat slik er det også med eteropptegnelsene, om vi skal tro på hva som står i spm 67 i SOS I. Og jeg kan personlig ikke finne noe annet i VmL som opphever eller endrer på denne forklaringen. Gud og de yngste gjør riktignok alt det de kan for å forhindre at eteropptegnelsene skal komme til virkelighet på jorden, ved å styrke de ledendes samvittighet, og ved å forsøke å få dem som befinner seg i en kritisk situasjon til å lytte til sin samvittighet i stedet for eteropptegnelsenes onde tankeinnskytelser. De yngste kan i gunstige tilfeller også lede eteropptegnelsenes onde tankestrømmer vekk fra jorden og ut til mottakerstasjoner på fjerne planeter, og av og til kan de permanent forhindres fra å kunne påvirke oss. Men det krever at vi mennesker ikke tiltrekker eteropptegnelsene til jorden og gir dem styrke, ved f. eks. at vi tenker de onde tankene og utfører de onde handlingene som er eteropptegnelsens "triggermekanisme". Fra oversanselig side kan man også gi dem som står i fare for å rammes av en eteropptegnelse en mer direkte advarsel slik at de kan ta sine forholdsregler for å unngå å bli rammet. Det står for eksempel i VmL, Kommentaren, kapittel XXXVI:

"I de Tilfælde, hvor de indtrædende Katastrofer skyldes Ardors Æteroptegnelser - se "Vandrer mod Lyset" pag. 236, Afsnit 5 og pag. 237, Afsnit 1 - bliver der altid, gennem Skytsaanden, sendt Advarsler til de Mennesker, som eventuelt trues."

Disse advarslene kan gis f eks som advarende drømmer, gjennom mennesker som aner uro og advarer en, en meget påtrengende tankeinnskytelse om å ikke gjennomføre spesielle planer, og på mange andre måter, i alle tilfeller slik at de som er truet får anledning til å redde seg unna faren. Men hvor mange er det som stoler på den art advarsler? Og dette vil selvføgelig ikke fungere slik at kun de som har tilgitt Ardor blir advart, eller styres unna av sin skytsånd, for Guds lover fungerer alltid fullt ut rettferdig, og om det var slik at de som "tilfeldigvis" hadde lest VmL og på oppfordring derfra hadde tilgitt Ardor skulle ha en større rett til å bli reddet enn de som aldri har hørt om VmL, ville man med rette kunne beskylde Gud for å være meget urettferdig. Når Gud og de yngste forsøker å redde folk unna truende katastrofer, skjer det i følge helt andre lovmessigheter, og man kan alltid stole på at det som skjer vil være 100% rettferdig og i fullt samsvar med Guds lover, og kun de som har karma å sone f. eks. fra fortidige drap, og dermed har bragt seg selv inn under gjengjeldelseslovens strengeste bestemmelser vil evenuelt kunne mangle Guds beskyttelse, og kan f eks få i oppgave å redde en eller flere av de andre rammede uten å selv ha skytsåndens beskyttelse, med den følge at vedkommende vil bli kvestet, lemlestet eller endog miste sitt liv. Dette er alltid følgen for den som i et tidligere liv har begått drap og unndratt seg den jordiske straff. Men det er intet i VmL som tyder på at tilgivelsen av Ardor har noen som helst innvirkning på om man vil motta de yngstes advarsel ved en truende eteropptegnelse. Slike advarsler får man ikke som en form for "belønning" for gode gjerninger - dette fungerer ganske automatisk i henhold til de lovmessighetene som gjelder for slike tilfeller. Og som tidligere dokumentert, er det Guds lover som gjør at hverken Gud, de yngste eller Ardor selv kan slette den en gang lagrede eteropptegnelsene.

Johanne Agerskov, 1873-1946: "I den aandelige Verden har Ophavsmanden til Æteroptegnelser heller ikke Magt til (ifølge Guds Love -) at standse eller slette sine Tankeudkast;..."
Michael Agerskov, 1870-1933: ”…thi hvert Menneske, der er i Stand til at tilgive ham(Ardor), løses derved fra hans Forbandelser og bliver derigennem stillet friere overfor Mørkets (det ondes) Paavirkning, ja bliver, aandelig set, hævet op i en renere Atmosfære;…”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eteropptegnelser omtales først mye lengre ut i VmL. Det fortelles at Ardor, i likhet med Gud, la planer for hvert menneske, og at de eldste søkte å styre menneskene etter Ardors planer, akkurat slik vår skytsånd alltid forsøker å lede oss etter de planene Kristus på vegne av Gud har lagt for våre liv. Men det er altså ikke disse planene som utgjør selve eteropptegnelsene. Eteropptegnelsene har mer preg av å være fremtidssbilder av enkelthendelser, eller kjeder av hendelser, som Ardor ønsket skulle inntre på jorden, og han kunne lage slike fremtidsbilder for å styre livet til både enkeltmennesker og til hele nasjoner. Men der hvor Gud kun planlegger en inkarnasjon av gangen, la Ardor ofte planer for flere hundre år fremover i tid, og han tenkte ut hvilke onde anslag som skulle ramme både individer og hele nasjoner. Disse hendelsene som Ardor ønsket skulle finne sted, ble lagret i eteren som bilder, og alt ettersom hvor skarpe de er, kan de yngste se hvor nært forestående de er i tid, og de yngste vil alltid forsøke å forhindre at fremtidsbildene inntreffer som virkelighet på jorden. Foruten disse fremtidsbildene, lagres også fortidige hendelser og nåtidshendelser i eteren, og kan ofte ses og høres av klarsynte, som f eks krigslarm, rop og skrik, lyden av våpen som blir avfyrt, hærer som marsjerer forbi osv. Ardors eterbilder har altså en helt annen karakter enn forbannelsene. For det første er de ikke utslynget i hat og raseri, men nøye utstudert og planlagt. Og for det andre så står det om dem at de lagres i eteren som bilder. Hvordan forbannelsene lagres, sies det intet om.

Som man ser av det ovenstående, så brukes begrepene forbannelser og eteropptegnelser om to vidt forskjellige ting, og det er intet i VmL som tyder på at man tenker på eteropptegnelser som man skriver forbannelser og omvendt, så jeg kan ikke riktig forstå at det finnes noe grunnlag for å påstå at de er synonymer. Jeg vil tvert imot påstå at alt tyder på at man skiller klart mellom begrepene, og de er også forklart og omtalt hver for seg! Men mange VmL-tilhengere mener altså at eteropptegnelsene likevel slettes på samme måte som forbannelsene, til tross for at det overhode ikke sies direkte i VmL. Ikke en gang Michael Agerskov, som sammen med sin kone Johanne var det aller første mennesket som tilga Ardor, nevner noe om at eteropptegnelsene slettes når vi tilgir Ardor. Han skriver i VmLs "selvbiografi", Nogle psykiske Oplevelser, kapittel 19, Avsluttende Bemærkninger:

”…thi hvert Menneske, der er i Stand til at tilgive ham, løses derved fra hans Forbandelser og bliver derigennem stillet friere overfor Mørkets (det ondes) Paavirkning, ja bliver, aandelig set, hævet op i en renere Atmosfære;…”

Som man ser, er det i følge Michael Agerskov forbannelsene man løses fra - han sier intet om eteroptegnelser overhode. Og det at vi løses fra forbannelsene, innebærer altså at vi blir stilt friere i forhold til mørket og åndelig sett løftes opp i en åndelig atmosfære. Dette med å løftes opp til en renere atmosfære innebærer selvsagt ikke at man med ett slag blir en "seende". Slike evner er det kun de yngste, eldste og høyt utviklede mennskeånder som har, og en gjennomsnittlig menneskeånd vil selvsagt aldri brått få evnen til å se med åndens øyne "kun" fordi vedkommende har tilgitt Ardor. Men vedkommende vil altså bli fri fra den tunge påvirningen fra Ardors forbannelser. Tatt i betraktning hva jeg tidligere har påvist - at de to begrepene på ingen måte anvendes i VmL slik synonymer vanligvis gjør, men helt tydelig er to forskjellige ting, mener jeg vi med grunnlag i VmL nærmest kan utelukke at eteropptegnelsene slettes ved tilgivelsen av Ardor. Det er i hvert fall intet i VmL som tyder på at så er tilfelle. Men hva kan årsaken være til at det ene blir slettet, men ikke det andre? Svaret mener jeg må ligge i det faktum at forbannelsene ble utslynget meget spontant i affekt og raseri, uten noen på forhånd uttenkt plan og hensikt, mens eteropptegnelsene er nøye kalkulerte og utspekulerte planer, der Ardor har tatt seg tid til å planlegge både hvilken effekt de vil ha på menneskene, og  på hvordan vi skal være mest mulig forsvarsløse mot dem. Når vi vurderer disse forholdene, må vi ha i erindringen at Ardor sannsynligvis nest etter Gud og hans tolv hjelpere, (og muligens Kristus) er det mest geniale vesen i hele universet! Der han spontant forbannet oss da han fikk føle den trykkende ensomheten ved å være alene igjen i helvete, har han i eteropptegnelsene kunnet bruke hele sin geniale viten til å designe sine fremtidsbilder.

Og med all sin innsikt i hvordan mørket, lyset og Guds lover fungerer, har det tydeligvis vært mulig for Ardor å konstruere eteropptegnelsene slik at ingen har makt til å slette dem, når de først er lagret i eteren, for Ardor var selvfølgelig klar over at hverken Gud eller de yngste noensinne vil bryte de lovene som gjelder for universet, uansett hvor mye de ønsker at lyset skal ha fremgang på jorden. Eteropptegnelsene lar seg tydeligvis heller ikke påvirke av hverken bønner for eller tilgivelsen av Ardor. Jeg kan tenke meg flere måter Ardor kunne oppnå dette. For det første virker det som om eteropptegnelsene ikke er ladet med det samme hatet mot menneskene som det forbannelsene er, og dermed er de ikke knyttet til hvert enkeltmenneske med et mørkebånd slik som er tilfelle med forbannelsene. Og når ikke båndet eksisterer, vil det heller ikke kunne brytes ved en kjærlig tilgivelse eller bønn. Han ville også kunne oppnå den samme effekten ved å konstruere bildene i sitt utgangspunkt personnøytrale, slik at det ikke ligger innebygget i eteropptegnelsen direkte hvem den er rettet mot, til tross for at Ardor godt kan ha hatt en bestemt person i tankene da han konstruerte den. Han kunne sikkert klare å legge inn andre betingelser i eterbildet for å sørge for at den utvalgte personen ville pådra seg eterbildets påvirkningkraft, ved at han godt kjente hvert enkelt åndenlig personlighets svakheter inngående etter å ha fulgt dem gjenneom hundrevis av inkarnasjoner. Om et menneske i sine tidligere liv har hatt en hang til et ustyrlig seksualliv, kan vi nok regne med at Ardor fullt ut ville vite å benytte seg av det når han laget eterbilder for å få personen under sin og eterbildets makt. Ved å skape eterbildene uten sterk emosjonell ladning og "personuavhengige" ville ingen bånd knytte dem til et bestemt menneske, men f eks til en bestemt oppgave, rolle, funksjon eller embede. Man kunne f eks tenke seg en eteropptegnelse rettet mot Jesus, som kunne inneholde følgende: "Det mennesket som blir født med den oppgaven å bringe Guds kjærlighetsbudskap til jorden, vil komme til å betvile seg selv så mye, at hans misjon vil mislykkes, og menneskene vil drepe ham". Hver gang dette mennesket tenkte tanker om seg selv fulle av tvil, ville eteropptegnelsen styrkes og påvirkningskraften bli ennå sterkere. En slik eteropptegnelse ville kunne ramme enhver av de yngste som påtok seg en slik oppgave, og ikke en gang Jesu kjærlige bønn for Ardor, ville kunne slette eterbildet, fordi det ikke var rettet mot ham som person, men mot selve den misjonen han skulle utføre. Eteropptegnelsene kunne altså konstrueres slik at de ikke var rettet mot en spesiell åndelig personlighet, men slik at den som kommer i en spesiell posisjon (f eks som statsleder), eller har en spesiell misjon å utføre, (f eks som religionsreformator) som Ardor ønsker å forhindre, vil bli rammet.

For å forklare ennå mer inngående hva jeg mener, kan vi tenke på en annen amerikansk president, nemlig John F. Kennedy, som også etter min mening sannsynligvis ble myrdet som en følge av at en av Ardors eteropptegnelser ble til virkelighet. Om vi bygger på det ovenstående, kan vi tenke oss en eteropptegnelse med følgende innhold : "22. november 1963 vil USAs pesident bli myrdet". Dette konkrete fremtidsbildet ville således kunne ramme den som på akkurat det tidspunktet innehadde embedet som USAs president, uansett hvem dette måtte være. Om Kennedy som menneske hadde tilgitt Ardor aldri så mye, så ville ikke det kunnet påvirke selve eterbildet, fordi det ikke var rettet mot ham personlig, men mot embetet USAs president. En helt annen ting er det selvfølgelig at en tilgivelse av Ardor, hadde gjort det langt lettere for Kennedy å motstå mørkets fristelser, og ikke trukket eteropptegnelsen sterkere til seg ved å tenke de tankene og utføre de handlingene som var innebygget som "triggermekanismer" i eteropptegnelsen. Det skal kanskje ikke så mye fantasi til for å tenke seg at Kennedys forhold til kvinner og mafiavenner og levesett forøvrig var sterkt medvirkende årsaker til at eteropptegnelsen til slutt ikke var til å forhindre. Og på samme måten som Kennedy tiltrakk seg eteropptegnelsen som dens offer, ble Kennedys mordere "styrt" inn i rollen som drapsmenn, gjennom sine tanker og sine handlinger i årene forut for mordet - uansett hvem de nå var. Men at det var flere personer som skjøt på Kennedy den fatale formiddagen i Dallas, synes jeg går tydelig frem av f eks den såkalte Zapruder-filmen, der mordet er filmet på nært hold, og av måten han ble truffet på fra flere ulike vinkler, bla a fra siden.

Krigen med all sin gru og lidelse er Ardors oppfinnelse, og gjennom hans eteropptegnelser inspireres menneskene til stadig å angripe og drepe hverandre. Når skal vi heve oss over dette umodne "barnestadiet"?

På den måten jeg har beskrevet ovenfor, har Ardor uttenkt fremtidsbilder opp gjennom historien, og menneskenes bønner har ikke kunnet slette dem eller endre innholdet. Således er langt de fleste av fortidens kriger, fyrstemord, og menneskelige stridigheter uttenkt og planlagt av Ardor. Og det samme er ulike sykdomsbakterier og epedemier. Med stor sannsynlighet er flere av de epidemiene som i vår tid truer menneskeheten uttenkt av Ardor, slik som AIDS, Ibola og alle ulike typer influensavirus. Johanne og Michael Agerskov var også garantert utsatt for eteropptegnelser, og igjen - disse eteropptegnelsene var upåvirkelige av en eventuell tilgivelse av Ardor, fordi de ikke hadde noe bånd til dem som personer. Det er altså helt avgjørende for å forstå og akseptere at når Gud ikke av barmhjertighet sletter disse eteropptegnelsene, både for å minske Ardors lidelser og å spare menneskeheten for mange vonde opplevelser, så er det fordi Ardor selv, har skapt eteropptegnelsene på en slik måte at de ikke lar seg slette fordi det altså ville stride mot Guds lover som gjelder for universet, og hverken de yngste eller Gud bryter noensinne disse lovene! Man kan derfor ikke klandre Gud for å være ubarmhjertig, eller hevde at en tilgivelse er så maktfull at den må da kunne innvirke på disse eteropptegnelsene, men det er altså Ardor selv som har sørget for at det ville stride mot Guds lover om de ble slettet. 

Står det så intet som taler mot det jeg mener å kunne påvise i VmL på dette punktet – at det går et klart klart skille mellom eteropptegnelser og forbannelser, og at det kun er forbannelsene det enkelte menneske blir fri fra når vedkommende tilgir Ardor? Er VmL helt og holdent entydig på dette området? Nei, faktisk så står det noe på side 237 i papirutgaven som jeg forstår kan volde en del bekymringer. Der står nemlig:

 

”Men ved de Yngstes frivillige Hjælp søger Gud at retlede Menneskenes Villie til det gode, og adskillige forbryderiske og grufulde Handlinger er derved blevet hindret i at træde frem paa Jordplanet som konkrete Begivenheder. Hvor det kun angaar det enkelte Menneske, er det lettere for Lysets Aander ved deres Indflydelse at bortslette nogle eller flere af de truende abstrakte Begivenheder. Hvor det derimod angaar hele Nationer, er det ofte meget besværligt at bringe de styrende og ledende ind paa de rette Veje og drage dem bort fra Tanker og Handlinger, der kan omsætte truende abstrakte Æteroptegnelser til jordiske konkrete Tildragelser. Meget ofte mislykkes det for de Yngste, særlig naar de staar over for Mennesker med en stærk individuel Villie, da det i saa Tilfælde næsten er umuligt at føre f. Eks. Statsoverhoveder, Diplomater og Folkeledere bort fra Hadets, Magtbegærets og Misundelsens Afveje og ind paa Tolerancens vanskelige Stier. Nationernes indbyrdes Stridigheder, der saa hyppigt udarter til meningsløse, frygtelige og blodige Krige, kunde dog i mange Tilfælde være hindrede, hvis de ledende og førende i hvert givet Tilfælde altid havde fulgt Samvittighedens manende Røst, i Stedet for at hengive sig til egne Lyster om Selvtægt.
    Spaadomme om de tilkommende Ting kan saaledes tit modvirke de Yngstes Arbejde for lysere og lykkeligere Tilstande paa Jorden og bringe netop det frem til Virkelighed, som de Yngste med saa store Anstrengelser søger at hindre.”

 

Her står det da vitterlig at "Hvor det kun angaar det enkelte Menneske, er det lettere for Lysets Aander ved deres Indflydelse at bortslette nogle eller flere af de truende anstrakte Begivenheder."

 

Det er derfor intet å si på at enkelte mener at dette sitatet tjener som bevis på at de yngste virkelig kan bortslette eteropptegnelser. For å forstå dette avsnittet fullt ut, må vi ha i tankene at ikke hvert eneste ord som står i VmL er konkret skrevet av en av lysets ånder – ordene er gitt til mediets åndelige jeg, som så har omsatt det til jordisk tale, og det er således mediets oppfattelse som i hvert enkelt tilfelle avgjør hvor presist hun har klart å gjengi åndenes tanker og ord. I de tilfellene hvor det gjengitte har blitt helt misoppfattet, grep åndene inn og fikk det korrigert, men vi kjenner også til at enkelte ord ikke ble korrigert dersom de lå tett opp til den ønskede betyningen. F. eks. skriver Johanne Agerskov selv i et brev at det sannsynligvis burde ha stått i VmL, at en av modersolene en gang i fremtiden vil kunne ”påvises”, og ikke at den vil kunne ”ses”.

 

Og i den ovenstående setningen, om hvorvidt de yngste kan bortslette eteropptegnelser, mener jeg bestemt at det helt korrekte ordet, vurdert ut fra hva som ellers står om eteropptegnelser i VmL+, burde være ”forhindre” og ikke ”bortslette”, slik at ordlyden i setningen burde være: ”Hvor det kun angaar det enkelte Menneske, er det lettere for Lysets Aander ved deres Indflydelse at forhindre nogle eller flere af de truende abstrakte Begivenheder.”(Min uthevelse).

 

Hvordan kan jeg så begrunne at jeg tillater meg å betvile på korrektheten av et ord i VmL? Jo, det bygger jeg på hva som ellers står i VmL og tilhørende verker om eteropptegnelser. Det står nemlig flere steder, bla a i SOS I og i en av brevbesvarelsene at ingen er i stand til å slette eteropptegnelsene når de en gang er utsendt, fordi det ville stride mot Guds lover. Men det står flere steder at de yngste kan forhindre eteropptegnelsene fra å bli tilvirkelighet, ved å komme med advarsler til dem som er truet, og ved å lede deres tanker i en annen retning, enn den som vil tiltrekke seg eteropptegnelsen. Det er også viktig å ha klart for seg at det ovenstående avsnittet ikke har eteropptegnelsenes funksjon som hovedtema, men egentlig handler om mediers store ansvar for å ikke offentlig fremstille det de kan ”se” i eteren som uunngåelige fremtidshendelser. Det at mennskene tar slike fremtidsspådommer for å være sannheten, vil føre til at deres tanker tiltrekker seg eteropptegnelsene og gir dem styrke, og gjør det svært vanskelig eller endog helt umulig for de yngste å få evverget dem. Det er først senere i VmL at eteropptegnelsene forklares i et eget kapittel (s 288), og der står det intet om at de kan slettes, men det står at det er en fordel for de yngste at eteropptegnelsene kan ses som bilder i eteren, og at de er skarpere jo nærmere forestående de er i tid, fordi de yngste da kan ”… tage(t) deres Forholdsregler for muligvis at afværge eller mildne de for Mennesket eller Menneskene faretruende og ødeleggende Fremtidstildragelser.” (Min uthevning).

 

Og litt lengre ned på samme side står det: ”De yngste, der alle kendte baade disse og de tidligere Forudbestemmelser, gjorde alt for at hindre dem i at træde ind paa Jordplanet som Virkeligheder.” (Min uthevning).

 

Dersom de yngste eide makten til å bortslette eteropptegnelsene, ville opplysningen om det ganske naturlig høre hjemme i dette avsnittet om hvordan eteropptegnelsene fungerer. Men her står altså intet om at de kan bortslettes – det anvendes kun uttrykk som afværge, mildne, og hindre, og det er jo i raliteten noe annet, selv om det man oppnår er det samme; nemlig at eteropptegnelsne ikke kommer til virkelighet. Jeg vil anta at det er derfor man fra oversanselig side ikke har ansett det som en stor feil at Johanne Agerskov i sin tolkning av de mottatte tankene ved et tilfelle har valgt uttrykket ”bortslette” – man har ganske enkelt sett på det som et ganske synomymt uttrykk med de andre, til tross for den åpenbare forskjellen rent ”teknisk”.

 

Det samme forholdet gjør seg forresten også gjeldende når det i VmL+ er tale om Ardors forbannelser. Noen steder står det at båndene til dem brytes når vi tilgir Ardor, mens andre steder står det at forbannelsene slettes når vi tilgir ham, og i realiteten er jo effekten den samme, selv om forbannelsene i det ene tilfelle blir værende i etereren, men uten å kunne påvirke vedkommende, mens forbannelsene helt og holdent forsvinner i det andre tilfellet. 

 

Det jeg her har beskrevet, er ganske åpenbart for den meget fintfølende leseren av VmL, med sans for de ørsmå, sublime nyansene i språket, mens den som leser med de mer ”grovinnstilte” brillene, lett kan komme til å misforstå, og tro at også eteropptegnelsene slettes i det øyeblikket vi tilgir Ardor. Og på bakgrunn av hva som står i VmL, er det ikke å undres over at misforståelsen kan oppstå, med den fare at enkelte innbiller seg at de har en mye større beskyttelse mot mørkets anslag enn det de faktisk har, noe som igjen lett kan medføre at de overvurderer seg selv og tror de har oppnådd en immunitet mot mørket, slik enkelte også innbiller seg at Johanne Agerskov hadde. Dette er definitivt ikke tilfelle. Vi løses fra det tyngste av det mørket Ardor ønsker å nedkalle over oss når vi tilgir ham, det er ganske riktig, men vi har ingen ekstra beskyttelse mot å bli rammet av hans eterbilder - der stiller alle på like fot, uansett om de har tilgitt Ardor eller ei.

I 1857 påbegynte Kristus og en stor gruppe av de yngste på Guds oppfordring det arbeidet som ble kalt "snarveien". Kristus og de andre yngste ville søke etter mennesker med mediumistiske evner på jorden, slik at de kunne tale direkte til dem og trekke sløret vekk fra noen av de himmelske sannheter. Og det lyktes fullt ut å få den lille gruppen Johanne og Michael Agerskov hadde dannet til å fatte full tillit til Kristus og hans hjelpere, og de tilga begge, som de første menneskene fullt ut Ardor alle hans onde gjerninger, med det resultatet at Arors erindringer om livet før fallet våknet i hans sinn, og dermed også sorgen over alle den synd og lidelse han hadde forårsaket. Han ble da grepet av anger, og ba sin far og skaper om tilgivelse, som han selvfølgelig fikk av vår allkjærlige, milde fader - Gud! Men mot slutten av sitt liv som mørkets slave, hadde Ardor rukket å fylle eteren med onde fremtidbilder, og bla a har han, slik jeg ser det, opptegnet fremtidsbilder som også rammer alle dem som fatter interesse for VmL, og som ønsker å være talsmenn for dette store verket - og også mot dem som deltok i arbeidet med å bringe VmL til jorden, Johanne og Michael Agerskov. Om man studerer deres liv, slår det en i hvor sterk grad de var rammet av mørket gjennom sykdom og motgang forøvrig. Det formørkede skriftet, det såkalte Bispebrevet, som Johanne Agerskov utga mot slutten av sitt liv, i 1938, er også helt klart hentet ut fra en eteropptegnelse som inneholder alle de forvrengte tankene om vårt forhold til Gud, som Ardor gjerne ville skulle forurense det sanne bildet av Gud, som ellers ville kunne bringes rent og uforfalsket til jorden etter at han var beseiret av lyset. På den måten sikret Ardor seg at hans oppfatning av Gud som den utålmodige, urettferdige og straffende guddommen ville kunne bli rådende i flere hundre år etter at han selv var vendt tilbake til lyset. Og det har han også oppnådd så langt. Dessverre har mange av dem som tilslutter seg VmL tatt til seg Bispebrevet som en sann del av VmL og slutter seg fullt og helt til tanken om at Gud kan tenkes å avbryte all kontakt med menneskene, muligens for flere millioner år, for å la oss synke så dypt ned i mørke, synd og ugjerninger som vi kan komme. Til og med fem av medlemmene av bestyrelsen for det forlaget som utgir VmL har gått ut og offentlig erklært at BB er sannheten fra Gud, og de er således med på å forurense og forfalske det budskapet de selv er med på å utgi. I sannhet - man blir absolutt ikke en "seende" selv om man har tilgitt Ardor - det er bestyrelsen av VmL Fond og Forlag det aller beste beviset for! Og det skyldes nettopp, at selv om deres tilgivelse av Ardor har løst dem fra båndene til Ardors forbannelser, så er de fremdeles under innflytelse av hans eteropptegnelser! Og når man har begitt seg inn på mørkets vei, og gjort seg til talsmann for at Gud kan beseires av mørket og svikte oss, er man i realiteten ubrukelig til å lede andre!

Det er kun en måte man kan beskytte seg mot eteropptegnelsenes onde makt, og det er i ett og alt å følge sin egen samvittighet og gi seg helt og fullt inn under Guds ledelse, for intet ondt kan ramme den som har full tillit til Guds beskyttelse.

Men hva med fremtiden? Vil intet kunne skje i forhold til eteropptegnelsene på lenge sikt, når lyset bryter sterkere og sterkere gjennom på jorden, og det mørket som ennå ligger tungt i eteren renses ut? Det er vanskelig å kunne si noen helt sikkert om disse forhold, men jeg merker meg at det står følgende i  SOS I, spm 2:

”Og ved at Gud en Tid lod de Yngste knytte Forbindelser efter Lysets Love med dertil udvalgte Mennesker, er følgende opnaaet: Ardor = Djævelen er vendt hjem til Gud; alle de faldne Ældstes fremtidige Inkarnationer er bragt ind under Guds Ledelse; alle de jordbundne Aander er fjernet fra Jordplanet; alle billedlige Æteroptegnelser af menneskelige Synder og Forbrydelser, optegnet, medens de jordbundne Aander levede deres jordiske Liv som Mennesker, er bortslettede og kan ikke genopstaa fordi Ardor ikke længer er Mørkets Fyrste.”

Dette er såvidt jeg har kunnet registrerer det eneste stedet i VmL+ at det vitterlig står at eteropptegnelser har blitt bortslettet. I dette tilfellet er det riktig nok ikke Ardors eteropptegnelser som er forsvunnet, men de eterbildene som ble dannet mens de jordbundnde åndene levde deres syndefulle liv som mennesker på jorden. For de som kjenner VmL vil det være kjent at det til tider har levde flere menneskeånder som hjemløse "spøkelser", virrende rundt på jorden, enn det som befant seg inkarnert som mennesker. Disse stakkars åndene var bundet av mørket på grunn av sine syndefulle liv, og var ikke i stand til å vende tilbake til sfærene ved sin død. Men etter Kristi og hans medhjelperes enorme innsats, vendte alle disse åndene tilbake til lyset, samtidig som helevtessfæren ble utslettet og Ardor vendte om. Dette kunne bare skje takket være kretsen rundt Johanne og Michael Agersov, som gjennom en årrekke ba kjærlig for de jordbundne åndene som Kristus og hans hjelpere bragte til dem. Gjennom dette kjærlighetsarbeidet i lysets tjeneste ble følgelig store mengder mørke renset ut, og jeg vil tro at det var fordi disse enorme mørkehopene forsvant, at også eterbildene ble borte med dem - i dragsuget av mørket, så og si. Jeg vil derfor ikke utelukke at det samme kan komme til å bli følgen dersom det mørket som fremdeles fyller eteren blir renset ut i en så stor grad, at også Ardors eterbilder vil svekkes og miste sin kraft av seg selv. Jeg kan ikke forstå annet enn at også Ardors eterbilder, som er skapt av mørket, både vil miste sin tiltrekningskraft på menneskene, og at deres onde strømmer vil bli lettere å lede vekk fra jorden i samme grad som mørket renses ut. Dette strider på ingen måte mot det som står i VmL, om at intet enkeltindivid av egen vilje kan slette eteropptegnelsene. Men menneskenes kollektive vilje til å følge lyset vil altså høyst sannsynlig kunne svekke eterbildenes kraft og dersom menneskehetens utvikling går i svært positiv retning i løpet av de nærmeste tiårene, kanskje eteropptegnelsene til slutt vil bli helt uvirksomme?

I den sammenhengen er jeg overbevist om at alle de yngste som er inkarnert i vår tid spiller en meget viktig rolle, for som det står i VmL, side 282 i papirutgaven:

”…efter som der tilførtes Kloden mere og mere Lys, dels gennem Lysvejen, dels gennem de æteriske Udstraalinger fra de Yngstes Aandelegemers Lysomhylning, blev Mørket mere og mere draget ind under Lysets lovordnende Indflydelse…”

Mye lys tilføres altså jordkloden gjennom de yngstes åndelegemers lysutstråling, og de av de yngste som er utstyrt med en lysutstråling langt ut over det normale, vil også ved meget aktivt å benytte denne utstrålingen i bønn til Gud for sine medmennesker og for Guds hjelp til å svekke mørkets makt, kan gjøre en mektig innsats i arbeidet med å rense eteren for mørke og derved svekke eteropptegnelsene. Man kjenner flere eksempler fra VmL på at når de yngste henvender seg til Gud for å få hjelp, vil Gud utstyre dem med ennå større krefter enn de allerede er i besittelse av, og når de yngste og menneskene gjør sin store del av arbeidet, vil ofte det skje at Gud i sin store barmhjertighet tilfører den siste lysstrømmen som skal til for at lyset skal seire! Jeg har selv en følelse av at vi nettopp i vår tid er ved en slik skillevei i menneskehetens historie, og at store skarer av de yngste er inkarnert for å delta i det mest gigantiske lysprosjektet i jordklodens historie! Må Gud være med oss!

 

Oslo, 10.01.10
Sverre Avnskog

Etter all sannsynlighet ble president Kennedy myrdet som en følge av en eteropptegnelse som ble til virkelighet i den jordiske verden. Bildet over er bilde nr 150 fra Abraham Zapruders fargefilm av mordet. Det finnes andre stillbilder fra filmen som viser scenen idet det siste fatale skuddet rammer Kennedys hode fra siden så blodet spruter, men bildene er så opprørende og grufulle at jeg ikke ønsker å bruke dem.
Men tilgivelsens kraft er maktfull, og kan vanskelig overvurderes mener mange, og noen hevder at de ved å lese VmL ved hjelp av sin intuisjon, kan "se" at kjærlighetskraften i tilgivelsen vil være så sterk, at eteropptegnelsene også vil kunne slettes, uten at man helt kan forklare hvorfor eller hvordan. Og man kan jo gjøre det riktig enkelt for seg selv, og rett og slett "vedta" at eteropptegnelser=forbannelser, så er man kvitt hele problemstillingen, og "alle" kan være enig om at tilgivelsen av Ardor også sletter alle eteropptegnelsene som er designet for å ramme vedkommende som tilgir. Mitt svar på dette, er at man for det første ikke alltid bør stole for mye på sin "intuisjon" eller sitt "klarsyn" alene, for dette er meget ofte sterkt farget av våre rent menneskelige oppfatninger. Og selv om jeg gjerne skulle ha sett at det var riktig, så jeg liker absolutt ikke å uten videre godta en sammenheng som ikke tydelig fremgår i VmL. Så derfor bestemte jeg meg for å gjøre en grundig undersøkelse av hvordan begrepene "forbannelser" og "eteropptegnelser" anvendes i VmL, for å se med egne øyne om det fremgår tydelig noe sted, om de er synonymer, eller om de har to ulike betydninger.

Det første som slår meg ved bruken av begrepet forbannelser i VmL, er at det står at de er "utslynget". Ardors eteropptegnelser er så absolutt ikke utslynget - de er kalkulerte og utspekulerte planer, som Ardor har uttenkt og lagret i eteren. Så allerede ved at man bruker verbet utslynget mener jeg det er sterk tvil om at det virkelig kan stemme at forbannelser og eteropptegnelser er synonymer. Å utslynge høres mer ut som noe som er skjedd spontant og i affekt - som når man i raseri kan komme til å utbryte: "måtte fanden ta deg"! Videre finner jeg at de to begrepene aldri brukes om hverandre i samme avsnitt. Der hvor det står om forbannelser, sies det intet om eteropptegnelser, og der det står forklart hva eteropptegnelser er, nevnes overhode ikke forbannelser. Det vanlige i tekster ellers er at begreper som er synonymer brukes om hverandre. Men altså ikke slik i dette tilfellet. Jeg kan i det hele tatt ikke finne en eneste forbindelse mellom de to begrepene, unntatt den ene - at de begge lagres i eteren - men det betyr jo ikke nødvendigvis at de fungerer på samme måten, for alle våre tanker lagres i eteren, uten at man dermed automatisk kan rubrisere dem som hverken forbannelser eller eteropptegnelser. Faktisk så fortelles det i VmL ganske detaljert både om når og under hvilke omstendigheter forbannelsene mot menneskene ble utslynget; det skjedde da Ardor ca år 12000 før Kristus hadde inkarnert alle de eldste og skulle til å inkarnere også seg selv. Men han oppdaget at han ikke maktet å slette sine egne erindringer, og forsto at et liv som menneske med levende erindingene om det grufulle livet i helvetessfæren, ville bli en eneste lang og smertefull lidelse, og måtte oppgi å inkarnere seg selv. Det var da hatet til alt og alle våknet i Ardors sinn, og i raseri forbannet han Gud, alle de eldste, de yngste og menneskene, og brakte hatet inn i verden. Med disse forbannelsene "dynget" Ardor eteren full av tunge skyer av truende mørke, som knyttet et bånd av mørke til hver enkelt av oss. Forbannelsene mot Gud ble straks slettet av Gud, for ellers ville de straks ha vendt tilbake til Ardor selv og tilintetgjort ham, men forbannelsene mot alle oss andre binder oss til mørket og til Ardors ondskap, og kan bare løses ved at vi fatter medlidenhet med Ardor og tilgir ham alt det onde han har forårsaket, etter at han nå har bedt oss alle om tilgivelse i VmL. Nøyaktig hva disse forbannelsene inneholder, fortelles ikke i VmL, men man kan jo tenke seg at Ardor sannsynligvis har lagt alt sitt hat og raseri i dem og spydd ut av seg de mest ondsinnede tanker om allverdens lidelser han ønsker skal ramme oss, om hvor elendige og ensomme vi skal føle oss, og om hvordan hatet oss i mellom skal forårsake at menneskene til stadighet kives, kriger og dreper hverandre.

Den amerikanske presidenten Abraham Lincoln, 1809-1865, er et meget godt eksempel på hvordan skytsånden kan advare et menneske mot en truende eteropptegnelse. Kun få dager før han ble myrdet, drømte Lincoln følgende: "About ten days ago, I retired very late. I had been up waiting for important dispatches from the front. I could not have been long in bed when I fell into a slumber, for I was weary. I soon began to dream. There seemed to be a death-like stillness about me. Then I heard subdued sobs, as if a number of people were weeping. I thought I left my bed and wandered downstairs. There the silence was broken by the same pitiful sobbing, but the mourners were invisible. I went from room to room; no living person was in sight, but the same mournful sounds of distress met me as I passed along. I saw light in all the rooms; every object was familiar to me; but where were all the people who were grieving as if their hearts would break? I was puzzled and alarmed. What could be the meaning of all this? Determined to find the cause of a state of things so mysterious and so shocking, I kept on until I arrived at the East Room, which I entered. There I met with a sickening surprise. Before me was a catafalque, on which rested a corpse wrapped in funeral vestments. Around it were stationed soldiers who were acting as guards; and there was a throng of people, gazing mournfully upon the corpse, whose face was covered, others weeping pitifully. 'Who is dead in the White House?' I demanded of one of the soldiers, 'The President,' was his answer; 'he was killed by an assassin.' Then came a loud burst of grief from the crowd, which woke me from my dream. I slept no more that night; and although it was only a dream, I have been strangely annoyed by it ever since."

Presidenten tok ikke denne kraftige advarselen alvorlig, men kalte det "bare en drøm", og iverksatte ingen spesielle forholdsregler. Og advarselne sluttet ikke der. Her er hva som skrives om hendelsene den samme dagen som han ble myrdet: “After an afternoon carriage ride and dinner, Mary complained of a headache and considered not going after all. Lincoln commented that he was feeling a bit tired himself, but he needed a laugh and was intent on going with or without her. She relented. He made a quick trip to the War Department with his body guard, William Crook, but there was no news from North Carolina. While returning to pick up Mary, Crook "almost begged" Lincoln not to go to the theater. He then asked if he could go along as an extra guard. Lincoln rejected both suggestions, shrugging off Crook's fears of assassination. Lincoln knew that a guard would be posted outside their "state box" at the theater.”

Igjen ble altså Lincoln advart på det kraftigste - denne gangen av sin livvakt, som tydeligvis hadde en forutanse om at noe grusomt kunne inntreffe. Og hans frykt var meget vel begrunnet. Vakten ved teateret var en notorisk dranker og etter to akter forsvant han til nærmeste bar for å ta seg en drink, og presidenten ble myrdet. Lincolns kone, Mary Todd, var meget spirituelt interessert og hadde lenge avholdt ukentlige seanser i det hvite hus. Skal tro om Kristus og hans medhjelpere noensinne besøkte henne og presidenten? Etter at Lincoln ble myrdet, forsøkte Mary Todd å komme i åndelig forbindelse med ham, og fikk også tatt et åndefotografi sammen med sin mann, av åndefotgrafen William H. Mumler, 1832-1884. Fotografiet regnes av mange som et falsum, men hvem vet? I følge Michael Agerskov i NPO fikk jo de en nøyaktig oppskrift på hvordan de kunne ta vellykkede åndefotografier - men det lyktes dem ikke fullt ut. Tenk om de hadde klart å ta et foto av Rasmus Malling-Hansen eller endog av Kristus? Hvilken sensasjon det hadde vært!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da jeg var yngre var jeg utrolig glad i å tegne og å forme ting i leire og tre. På et visst tidspunkt i mitt liv ble nesten alt jeg laget til meget lidelsesfylte ansikter, uten at jeg tenkte noe større over det. I ettertid har det slått meg, at dette muligens kan skyldes en fjern, ubevisst erindring om min opplevelse i sfærene av den meget lidende og forpinte Ardor. Jeg er personlig overbevist om at jeg kjenner ham godt fra tidligere! Over ses et av ansiktene jeg laget i 20-års alderen, fotografert far tre forskjellige vinkler. Jeg synes dennne lille "bysten passer utrolig godt som illustrasjon til min artikkelen om tilgivelsen av Ardor! Det er kun vår medlidende og dyptfølte tilgivelse som kan fri Ardor (djevelen) fra hans lidelser. Copyright: Sverre Avnskog