En vurdering ved Sverre Avnskog av Jørgen Degns presentasjon av de to forståelsesmodellene av universet på sin webside www.vandrermodlyset.net/forum/

I presentasjonen hevder Jørgen Degn bl. a. at helixmodellen er så energikrevende, at det innebærer et spill av energi av kosmiske dimensjoner. Dette er jo ganske voldsomme påstander, og jeg vil i det følgende vurdere de ulike påstandene i Jørgens presentasjon av henholdsvis planmodlelen og helixmodellen, for å finne ut om jeg synes han har klart å sannsynliggjøre sine påstander.

Jørgen skriver følgende på sin webside:

"I henhold til planmodellen¹¹ foregår modersolenes særbevægelse både i "Papiret"s plan¹ og den overholder også de kendte "Love for Himmellegemerns regelmæssige Baner"² herunder gravitation, rotation, Keplers love og angulært moment³ - og har, som "alle"⁴ andre himmellegemer i universet, rotationsakser⁵ som tenderer⁶ mod at være parallelle (særbevægelsen er dermed ganske 'energiøkonomisk').

Bevægelsen minder⁶ noget om jord-måne-parrets bevægelser omkring solen⁷ og foregår udelukkende "indenfor Storcirklens Periferi"⁸ i form af et "spiralløb"⁹ "efter hinanden". Planmodellen blev også accepteret af to af de inkarnerede Yngste¹⁰, og stemmer fint overens med den konstruerede mekaniske model.

Gud skabte naturlovene før¹² både modersolene og mælkevejens stjerner - alle¹³ stjernesole skal derfor adlyde naturlovene og ikke omvendt. Der findes ikke eet sæt særlove for modersolene som strider mod Guds naturlove. Læs mere i forummet og dan din egen mening.

Kildereferencer:
1: VML s. 153
2: VML s. 278
3: Professor, Dr. Konstantin E. Nikitin
4: HTD s. 22,1
5: HTD s. 18,3
6: De nævnte undtagelser skyldes kendte anomalier i vores solsystem.
7: Bekræftiget af astrofysiker ph.d. Michael Linden-Vørnle fra Tycho Brahe Planetariet
8: VML s. 154
9: i følge Webster, 1913 anvendes spiralbegrebet om vindinger i et plan
10: Johanne Agerskov og Hr. Andèr
11: 3d-modellen der er linket til er ikke helt korrekt, parrene har i virkeligheden en hinanden modgående bevægelse.
12: Ardors Beretning kap 3: "Da udkastede Gud Planen og gav Lovene for Universets Vorden og Væren. Ved Tanken og af Lyset dannede og skabte Gud fire mægtige Sole, og i deres flammende Skød nedlagde Han mangeartede Livsformer."
13: Ardors Beretning kap 3: "Baarne og ordnede i Rummet af Guds Tanke, svinge de alle i bestemte Baner efter de forud givne Love."

I modsætning hertil står helixmodellen: her foregår særbevægelsen væk fra papirets plan, modersolenes mørkekerner må adlyde et andet sæt naturlove end de øvrige stjernekloder, rotationsaksen ændrer sig hele tiden - en proces som er overordentligt energikrævende - derved resulterer helixmodellen i et kolossalt energispild af kosmiske dimensioner. Bevægelserne findes ikke magen til andre steder i det kendte univers og foregår ikke indenfor storcirklens periferi. Døm selv hvilken model du er tilhænger af."

Her er et link til Jørgens animasjon av planmodellen, som kan ses på hans webside:

http://3d.vandrermodlyset.net/3d/universet.wmv

Her er min animasjon av planmodellen, laget helt nøyaktig etter beskrivelsen i VmL(antall rotasjoner for modersolparene på en runde rundt sentralsolen er 14):

Planmodellen - copyright Sverre Avnskog

Det angulære moment.

Før jeg begynner å analysere de meget omfattende påstandene Jørgen Degn her fremsetter, vil jeg forsøke å klargjøre hva som ligger i de ulike lovmessighetene som Jørgen mener at planmodellen overholder og som han mener helixmodellen strider imot.

La oss begynne med "det angulære moment". I følge Wikipedia er det angulære moment det samme som drivmomentet, og det defineres slik på Wikipedia:

Drivmoment (dreieimpuls, spinn, bevegelsesmengdemoment) er en fysisk størrelse som beskriver et systems eller legemes rotasjonstilstand rundt et sentrum.

Drivmoment er svært viktig i fysikk, på grunn av at det er en bevart størrelse: et systems drivmoment holder seg konstant med mindre et ytre dreiemoment virker på det.

Kort sagt beskriver altså det angulære moment et legeme eller et systems rotasjonstilstand rundt et sentrum, og det er en størrelse som ikke endrer seg med mindre systemet blir påvirket av et ytre dreiemoment (= en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon).

Nå når vi har gjort klart hva det angulære moment dreier seg om, kan vi spørre om det kun er planmodellen som overholder denne loven. Det er særdelses vanskelig å vite hva som eventuelt skulle gjøre at helixmodellen eventuelt ikke overholder denne lovmessigheten, som altså ganske enkelt går ut på at f. eks. en planets rotasjon rundt et sentrum ikke endrer seg med mindre den blir utsatt for en ytre kraft. Nå vet jeg tilfeldigvis fra tidligere diskusjoner med Jørgen, at han synes å mene at Gud først satte modersolene i rotasjon som i planmodellen, og dersom helixmodellen skal være riktig, så må det bety at Gud etterpå med en voldsom energi endret rotasjonsplanet til å stå vinkelrett på storsirkelen. Jørgen Degn har ofte referert til et eksperiment der man skal holde et roterende hjul med vertikal akse i hendene, og så forsøke å vri aksen ut av stilling. Dette skal tjene som et bevis på hvilken enorm kraft som må til for å endre rotasjonsaksen til roterende objekter. Nå er det ingen såvidt jeg vet, som bestrider at et roterende legeme blir mer retningsstabilt på grunn av rotasjonen, men hva i alle verden har det med planmodellen og helixmodellen å gjøre? Det står ingen steder i VmL at Gud først skapte planmodellen og deretter endret den til helixmodellen. Det såkalte "hjulbevist" har så langt jeg kan forstå derfor overhode ingen relevans for å sannsynliggjøre hvilken modell som er den riktige. Dersom helixmodellen er riktig, er det selvfølgelig fordi Gud valgte å sette modersolparene i rotasjon på akkurat den måten, og ikke fordi han først skapte planmodellen og deretter endret den.

Keplers lover.

Men la oss gå videre til de såkalte Keplers lover, for å undersøke om det er noe som tyder på at planmodellen overholder dem, mens helixmodellen bryter dem.

Her er hva som står om Kepler og hans lover i Wikipedia:

Lovene for gravitasjon og rotasjon.

Gravitasjons- og rotasjonslovene er to andre lovmessigheter som Jørgen trekker frem i sin presentasjon av planmodellen og helixmodellen. Han mener øyensynlig at planmodellen overholder disse lovene, mens helixmodellen ikke gjør det. Igjen er det særdeles vanskelig å forstå på hvilken måte det er helixmodellen eventuelt bryter disse lovene, men jeg antar det kan ha å gjøre med det som står i VmL om at de øvrige klodene i universet(og da menes alle andre kloder enn sentralsolen og modersolene) er dannet ved utslyngninger fra de fire modersolene. Det virker således ganske logisk at disse klodene danner baner som følger et bestemt mønster, bl a ved at deres rotasjonsplan tenderer mot å være parallelle, selv om universet inneholder et meget stort antall tilfeller der dette ikke er tilfelle.

I vårt eget solsystem er det f eks uhyre sjeldent at planetene har samme rotasjonsakse som sola - det er kun en planet som har samme rotasjonsakse som sola, og det er Merkur. Ellers varierer avviket fra 3,1 grader (Jupiter) til 177,3 grader (Venus). Den mest speielle rotasjonsaksen har kanskje Uranus med et avvik fra Sola på 97,9 grader. Den roterer omtrent i samme stilling som hjulet på en vogn i forhold til sola. Det er vanskelig å se dette som et sannhetsbevis for at helixmodellens rotasjonsplan, som står vinkelrett på storirkelen, ikke kan være mulig. Det som jeg synes faktisk burde bekymre Jørgen Degn mere, er at det forekommer svært sjeldent i universet, at planeterer roterer med uret, slik som det ene modersolparet gjør i planmodellen. Dersom man vil bruke universet som et bevis, burde man ikke da forholde seg til både det som taler for og det som taler mot det man ønsker å bevise, og ikke bare velge ut det som taler for? Er ikke det den mest redelige måte å forholde seg til "bevismaterialet" på?

Jeg er selvfølgelig enig med Jørgen i at sentralsolen og modersolene overholder alle lovene som gjelder for himmellegemer i universet, men det undrer meg at Jørgen kan fremkaste sine påstander med så stor sikkerhet om hvordan disse lovene egentlig fungerer. Når det gjelder universet så snakker vi jo tross alt om de mest gigantiske planeter som eksisterer, som er skapt av Gud, av lyset (med det bunnfelte mørket), som er satt i rotasjon av Gud, og som fortsetter å rotere fordi Gud opprettholder den en gang gitte rotasjonen. Det overrasker meg at noen kan mene at de har så god kjenneskap til hvilke lovmessigheter som ligger bak Guds skaperverk at de mener å kunne påstå at modersolene, dersom de roterer i et plan som står vinkelrett på sentralsolen, følger et helt annet sett av lover enn resten av universet. Så vidt jeg vet er Jørgen Degn lege og ikke astronom, og jeg kan vanskelig se hans argumenter som annet enn ganske vilkårlige fremkastede og udokumenterte påstander. Men det ville være meget interessant om Jørgen virkelig ville gå i dybden i sin argumentasjon, og gjøre rede for nøyaktig hva det er i de forskjellige lovene helixmodellene ikke overholder, og nøyaktig hva det er ved helixmodellen som gjør at den ikke overholder disse.

Lik tiltrekning - lik frastøtning.

Jørgen skriver at helixmodellen er et energisløseri av kosmiske dimensjoner. Her mener jeg han glemmer et viktig moment fra VmL, som forklarer på en meget enkel måte hvordan posisjonen til de fire modersolene opprettholdes. De fastholder nemlig hverandre i de gitte posisjonene i forhold til hverandre, fordi deres tiltrekningskraft og frastøtningskraft er identiske. På den måten kreves det overhode ikke noen energitilførsel for å holde dem i stilling, i så måte blir de nærmest å betrakte som "vektløse" og "fastlåste". "Den engang givne Rotationshastighed for begge Parrene vil bestandig bibeholdes, idet de, paa hvert givet Tidspunkt, alle udøver en gensidig Afbalansering, saa at Parenes Ligevægtsstilling. med Guds Rige som Centralsol, ingen sinde forrykkes". (side 154). Dette utsagnet betyr i praksis at det kreves svært lite energi for å opprettholde modersolparenes rotation, fordi de befinner seg i likevekstilstand. For å si det litt billedlig, så kreves det kun at Gud trenger å gi et ørlite puff til det ene paret med sin lillefinger, så vil det andre paret følge automatisk etter, og hastigheten vil opprettholdes av deres perfekte avbalansering av hverandre. At det dermed skulle være noe mer energikrevende å sette dem i rotasjon på samme måten som propellene på et fly, enn som den store propellen på et helikopter kan jeg overhode ikke se noe som taler for, og jeg synes heller ikke at Jørgen har klart å sannsynliggjøre det ved sin argumentasjon. 

Og moderolparenes rotasjonsakse skifter selvfølgelig ikke hele tiden - det er selve storsirkelen som er modersolparenes rotasjonsakse i helixmodellen, og det blir helt galt å si at den skifter hele tiden - den har en svak krumning som følger sirkelens ytterkant. I planmodellen beveger rotasjonsaksen seg også langs storsirkelen, med den forskjellen at rotasjonsaksen står vinkelrett på bevegelsesplanet, og å påstå med stor sikkerhet at den ene måten er et gigantisk spill med energi, mens den andre er meget energiøkonomisk, fremstår som en ubegrunnet påstand i mine øyne. Man kan f. eks. tenke seg at et helikopter og et fly begge flyr langs periferien til den samme meget, meget store sirkelen. Ville helikopterets propellbevegelse gjøre at det ville bruke bare en brøkdel av den mengde drivstoff som flyet ville trenge, bare fordi dets propell roterer i samme plan som sirkelen, mens flyets propell roterer vinkelrett på den store sirkelen? Svaret er selvfølgelig nei, akkurat som det ikke kan føres noe sannsynlighetsbevis for at dette er tilfelle ved helixmodellen i forhold til planmodellen. I stedet for å si at helixmodellen er et energisløseri i kosmisk størrelse, vil jeg påstå at det faktisk er Jørgen Degns meget bastante og udokumenterte påstander som er overdrivelser i kosmisk størrelse, om jeg må få anvende hans eget uttrykk!

Jørgen: "Bevægelsen minder noget om jord-måne-parrets bevægelser omkring solen og foregår udelukkende "indenfor Storsirkelens Periferi".

Her skriver Jørgen noe som virker meget lite gjennomtenkt. De fleste som er opptatt av hvordan forklaringen av universet i VmL skal forstås, kjenner sikkert til en omstridt setning i forklaringen:

"Denne Storcirkels Periferi skærer Centrum i Afstandsrummet mellem de parvis stillede Modersole; derved falder Modersolenes Særbevægelse halvvejs udenfor, halvvejs indenfor Storcirklens Periferi." VmL side 154.

Når Jørgen nå skriver på sin webside at i planmodellen foregår bevegelsene utelukkende innenfor storsirkelens periferi, så innebærer jo det at han derved påstår at planmodellen ikke oppfyller forklaringen i VmL, der det står at bevegeslen foregår halvveis utenfor og halvveis innenfor storsirkelens perifer. Jeg vil anta at Jørgen mener å si at alle bevegelsene skjer utelukkende i samme plan som storsirkelen. Men dersom han virkelig mener at uttrykket "innenfor storsirkelens periferi" betyr det samme som "i samme plan som storsirkelen" har han innført en helt ny språkforståelse i det danske språk! Som jeg har skrevet før, så er Jørgen Degn lege, og altså hverken astronom eller språkekspert, og det kommer tydelig frem i hans argumentasjon for planmodellen. Jørgen og noen ganske få andre tilhengere av planmodellen må vel være de eneste som fremdeles hevder at denne setningen fra VmL:

"For nogenlunde at kunne forstaa Moderklodernes Bevægelser, maa man tænke sig Universet som et Billede nedfældet paa Papiret."

...skal forstås som at universet er flatt som et papirark, og at alle bevegelser skal foregå i dette flate papirarkets plan. De som har bare nogenlunde kjennskap til vårt språk, vil forstå at setningen er en oppfordring til å lage en skisse mens man leser forklaringen i VmL, for å forstå den!

Og man kan godt sammenligne de sporene som tegnes av modersolenes bevegelser med de sporene som danner seg når månen beveger seg omkring jorden. Men her er det kun det problemet at månens rotasjonsplan ikke er parallellt med jordens! Det har et avvik på ca 5%. Om vi skal bruke Jørgens metode, å bruke eksempler fra vårt univers som "sannhetsbevis" for planmodellens eller helixmodellens riktighet, så taler altså tilfellet med jord/måne-bevegelsene heller som et bevis mot planmodellen enn for.

Her er et link til en animasjon som viser månens bane:

http://filarkiv.viten.no/?content=moon_rotate

Ble planmodellen godkjent av to av de yngste?

At kleinsmeden A. Andèr. som laget modellen av universet basert på Knud Brønnums tegninger var en av de yngste, er nytt for meg - det fremgår ikke av noen av de offentliggjorte brevene fra Johanne Agerskov. Men det ville ikke overraske meg om det medfører riktighet, for hans hustru var medium, og Johanne Agerskov har bekreftet at hun som medium i en liten krets mottok hele Kristi tale på et tidligere tidspunkt enn fru Agerskov. Jørgen Degn sitter jo i bestyrelsen for VmL Fond og Forlag, og har tilgang til hele deres konfidensielle arkiv, så når han hevder at Andér var en av de yngste, stoler jeg på at han har opplysningen fra pålitelig hold. Jeg spurte selv VmL Fond og Forlag på et tidspunkt om jeg kunne få lov til å gjennomgå deres arkiv, men fikk avslag. I ettertid har jeg fått vite at de muligens vil overlevere det til Det Kongelige Bibliotek. Det håper jeg de vil gjøre, slik at det kan gjøres til gjenstand for forskning.

Men hva betyr det egentlig for riktigheten av planmodellen at Andèr bygde en mekanisk modell av den, som Johanne Agerskov fikk se? Ikke særlig mye, spør du meg. Fru Agerskov beskrev i brev hvordan Andèr kom til deres hjem for å vise frem modellen, og av hans reaksjon på at modersolparene begynte å rotere motsatt vei, tyder intet på at han hadde satt seg særlig godt inn i forklaringen av universet. Han hadde tydeligvis stolt på arkitekt Knud Brønnums tegninger, og det var han som var opphavet til planmodellen - ikke A. Andèr eller Johanne Agerskov - og Knud Brønnum var ikke en av de yngste. Fru Agerskov skriver også i brev fra denne tiden at hun overhode ikke hadde noen kjennskap til astronomi, og at dersom VmL skulle ha inneholdt en mer utførlig beskrivelse av universet, måtte det ha vært diktert til en astronom. Da Andèr var overbevist om at det var en feil ved hans modell fordi modersolparene roterte motsatt vei, tyder også Johanne Agerskovs reaksjon på at heller ikke hun hadde satt seg spesielt grundig inn i beskrivelsen i VmL. Hun hadde dog en fornemmelse av å huske at det var riktig at modersolparene skulle rotere motsatt vei, og fant frem sin utgave av boken for å sjekke om ikke det var riktig. Men ingenting tyder på at hun hadde noen som helst formening om hvilket plan modersolparene skulle rotere i. Mitt inntrykk er at denne tolkningen var helt og holdent Knud Brønnums verk, og ingen fant noen grunn til å stille spørsmålstegn ved den.

Det er også viktig å huske på at de yngste ofte inkarnerer med geniale evner på ett bestemt område, hvor de skal være foregangsmenn eller -kvinner, men på de fleste andre områder er de helt vanlige mennesker, og har ingen usedvanlige evner. Johanne Agerskovs geniale evne, var at hun kunne stenge av for sine egne tanker, og "høre" åndenes tale til henne meget klart og tydelig. Utover dette, hadde hun ingen spesielle evner, og betraktet seg selv som ganske middelmådig når det gjalt f eks å formulere seg skriftlig. Dette rimer også meget godt med tanke på den misjon hun hadde påtatt seg. Hadde hun vært utstyrt f eks med geniale evner som poet eller forfatter, hadde disse evnene kommet i veien for hennes oppdrag som formidler av de oversanselige åndenes budskap, og risikoen ville ha vært stor for at hun i stedet hadde valgt å prioritere sin egen forfatterkarriere. At Johanne Agerskov og A. Andèr aksepterte Knud Brønnums tegninger, er det ikke noen gunn til å legge vekt på, enn om hvem som helst andre hadde gjort det samme - ingenting tyder på hadde de hadde spesielle evner til å foreta en grundig vurdering av riktigheten av tegningene. At hverken fru Agerskov eller hr Andèr protesterte på Knud Brønnums fremstilling av universet, er det derfor vanskelig å betrakte som et "bevis" på dens riktighet!

Oslo, 26.12.08
Sverre Avnskog