| Psykiske lidelser og fjernhealing. |
| En artikkel av Sverre Avnskog |
| Svært mange mennesker opplever å bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av sitt liv. Det er høyst normalt å ha perioder i livet med nedsatt stemningsnivå, mye bekymringer og angst. Heldigvis er slike perioder relativt kortvarige for de fleste av oss, og mange klarer å hanskes med symptomene ved egen hjelp, eller ved hjelp av gode støttespillere. Men av og til opplever noen at lidelsen rammer såpass hardt, at de trenger profesjonell hjelp og eventuelt medisinering. Selv var jeg svært hardt rammet av en depresjon i mine yngre år, og vet hvor uendelig tungt det kan oppleves når man føler at man har sunket ned i et smertefullt mørke, og ikke kan se en eneste vei ut av sitt personlige helvete. Men det finnes en vei ut, heldigvis! Jeg skulle inderlig ønske at akkurat den setningen nådde ut til alle dem som i sin fortvilelse overbeviser seg selv om at det ikke finnes håp for dem. Det gjør det nemlig!!!! |
|
| Artikkelen er illustrert med bilder av forfatterens egne fremstillinger av menneskelig lidelse. Foto: Sverre Avnskog |
|
I Norge arbeides det meget aktivt for å avmystifisere psykiske lidelser, som rammer store deler av befolkningen en eller annen gang i løpet av livet, og det knytter seg i mine øyne absolutt ingen skam til det å ha blitt rammet på av en psykisk lidelse på den ene eller andre måten. Ofte er det de aller beste menneskene, som stiller meget høye krav til seg selv og som aldri sparer seg i sin omsorg for andre, som av og til må melde pass, fordi de i sin omtanke for andre glemmer å også ta vare på seg selv. Jeg nærer en dyp beundring for alle de gode menneskene rundt omkring, som i en slik situasjon kan oppleve å bli utbrent, deprimert, plaget av angst, eller pådra seg andre mentale lidelser. Lidelsen er ofte kun et tegn på at man må sette ned tempoet i sitt liv, og tenke etter om man er inne på den riktige retningen i forhold til hvem man er! En psykisk lidelse kan gjerne betraktes som en form for sinnets selvpålagte retningsjustering, som tvinger oss til å stanse opp og reflektere over våre liv. Et menneskesinn tåler bare en viss mengde press og påkjenninger, og dersom livets påkjenninger blir for store, reagerer sinnet med å melde kraftig fra om at man er nådd over smerteterskelen. Man kan godt sammenligne situasjonen med en trykk-koker. For store påkjenninger i livet, kan bygge opp et indre trykk, og setter man ikke ned varmen, og slipper man ikke ut dampen, vil til slutt trykk-kokeren eksplodere, og sinnet bryter på en eller annen måte sammen. Mange av dem som pådrar seg en psykisk lidelse, har også blitt utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i sin barndom, og dette kan ofte ha svekket deres selvfølelse i så stor grad og gjort deres sinn så overfølsomt, at påkjenninger som normalt ikke fører til problemer for den sunne og sterke, kan sette dem helt ut av spill. Jeg føler den dypeste medfølelse og omtanke for den som har fått sin selvfølelse skadet på denne måten, for deres tro på seg selv kan være så skjør, at de ikke alltid klarer seg så godt i møtet med livet og i møtet med mennesker av det mer egoistiske slaget, som i mange tilfeller er mest opptatt av å fremheve seg selv på andres bekostning, og som gjerne tramper ned andre i sitt ønske om å fremstå som store! Slikt gjør selvfølgelig ikke den som er stor i hjerte og i sinn – den lider heller selv enn å påføre andre smerte! Personlig er jeg overbevist om at Gud har et eget rom for disse lidende menneskene i sitt hjerte, der han kan dra omsorg for hver enkelt, og gi dem trøst, og hjelpe dem til å forstå at all menneskelig lidelse kun er midlertidig, og at alle kan reise seg igjen, selv fra det dypeste mørke! Her i det innerste rommet i Guds hjerte kan de lidende pleies og dras omsorg for, på samme måte som det lille barnet, som finner en fugleunge med brukket vinge, eller en blomsterspire som nesten har visnet av mangel på vann, drar omsorg for livet og pleier det til det friskner til og igjen kan blomstre og fly! Jeg føler inderlig med dem som har feilet og gått seg vill i livet – dem som blir sett ned på og foraktet av enkelte "vellykkede". Personlig vil jeg tusen ganger mer være en av de aller minste i Guds rike, enn en av dem som ønsker å være store i egnes og andres øyne, og som tramper på de små og får dem til å føle seg usle og verdiløse! La meg heller være en psykisk lidende enn en som i egne øyne ikke har begått en eneste feil i hele sitt liv, for i mine øyne er det oftest de som ikke tør å innrømme en eneste feil, som har mest å skjule! Skulle forresten tro hva slags diagnose en lege hadde gitt Jesus, dersom han hadde levd i dag og oppsøkte en lege? At Jesus var meget nedbrutt og bar nederlaget i sitt hjerte, ville vel garantert ha kvalifisert til diagnosen depresjon! Og legger vi til at han mente han kunne helbrede folk, og at han daglig talte med Gud, hadde vel heller ikke diagnosen psykose vært langt unna! Med andre ord, ville sannsynligvis Jesus etter dagens terminologi fått diagnosen depressiv og psykotisk, og kanskje blitt tvangsinnlagt? Ikke usannsynlig. Men Jesus er et godt eksempel på hvordan det mennesket som har noe stort å utrette i dette livet, først må beseire mørket, for kun gjennom å beseire mørket vil vedkommende få styrken til å gjennomføre sitt gudegitte oppdrag. Selv tillater jeg meg å tro at jeg er en av dem som før mitt liv har lovet Gud å arbeide for utbredelsen av VmL. Og de som påtar seg de største og vanskeligste oppdragene, blir også angrepet av det sterkeste mørket, og den som Gud utstyrer med de største evnene til å gjennomskue mørket, må også våge å ta kampen opp med mørket - så at mitt liv i perioder har fortonet seg som en lang kamp mot mørkekrefter, burde egentlig ikke overraske noen. Men den gevinsten jeg i dag opplever at jeg har fått for å aldri oppgi kampen for sannhet og rett, er verdt all den uforstand og alle de fordommer man må kjempe mot fra dem som i egne øyne er de rett-troende og mener at de alene forvalter sannheten! Heldigvis går samfunnet mer og mer i retning av å avmystifisere og alminneliggjøre psykiske lidelser, og ikke la fortidens fordomsfulle og stigmatiserende synspunkter isolere tidligere psykisk syke mennesker, men inkludere dem i samfunnet så snart de er i stand til det! Og i følge Vandre mot Lyset er det å erfare mørket ikke å betrakte som et nederlag, det er tvert imot en forutsetning for å kunne bli et ytende og helstøpt individ. Den som aldri har blitt stilt overfor mørkets utslag, vil for alltid være som et barn åndelig sett – det er faktisk en forutsetning for å kunne føle medfølelse for andre at man selv har opplevd lidelse! Den erfaringen som det gir å selv ha gjennomlevet en depresjon og kommet ut i andre enden som et helere menneske, gjør altså ikke at man blir uegnet til å hjelpe andre, tvert imot, man har gjort seg en erfaring som gjør at man er bedre egnet til å kunne yte andre hjelp og gi dem forståelse, fordi man ikke kun har lest i teorien om hva de opplever, men har opplevd det selv. I Norge er det utbredt med selvhjelpsgrupper for mennesker som sliter med angst og depresjoner, og slike grupper, der de som er rammet hjelper hverandre, har vist seg meget virkningsfulle. Det er alltid en grunn til at noen blir psykisk syke, for slike lidelser rammer ikke vilkårlig. Selv om jeg personlig ikke har noen embetseksamen i psykologi, har jeg alltid interessert meg for den menneskelige psyke. Allerede som 17-18 åring gikk jeg til innkjøp av en av Sigmund Freuds bøker om drømmetydning, som senere har vært en av mine hovedinteresser ved siden av å arbeide for utbredelsen av VmL. Jeg betrakter meg selv på mange måter som en psykisk forsker, og det finnes selvfølgelig mange måter å ”utdanne” seg selv til å være psykisk forsker - gjennom selvstudium av faglitteratur, ved inngående å følge med på sine egne drømmer og psykiske prosesser, gjennom samtale med folk med spesiell kompetanse, og ikke minst ved å gå i terapi eller delta i ulike former for selvutviklingsgrupper. Jeg fikk tidlig et inderlig ønske om virkelig å forstå hva våre drømmer egentlig betyr, og fant ganske fort ut at Freud ikke har særlig mye å bidra med i så måte. Jeg kastet meg i stedet over Carl Gustav Jung, og hos han fant jeg en forståelse for menneskesinnet med utrolig mye mer dybde og intelligens. Men heller ikke Jung klarte etter min mening å ”gå hele veien”, selv om han var meget tett på med sin oppdagelse av det han kalte for ”selvet”, som uten tvil er det samme som i VmL kalles vår åndelige personlighet. Men først med VmL åpenbarte hele sammenhengen i den menneskelige bevissthet seg for meg, når man også tar i betraktning at menneskene ikke bare lever ett liv, men flere tusen etter hverandre. |
 |
Ofte kan man finne årsakene til at noen rammes av psykiske lidelser i ulike uheldige faktorer i deres liv fra de var i spedbarnsalderen og opp til lidelsen rammer. Alle typer vonde opplevelser, særlig i barne- og ungdomsalderen kan bidra til å så tvil i vedkommendes sinn om han/hennes egenverdi, og skade personens selvfølelse og evne til å forsvare seg selv når livets ulike påkjenninger blir store. Og sett fra den rammedes ståsted er det alltid gode grunner til at man til slutt ikke klarer å holde seg ”oppreist” lengre – det kan f eks være en lang rekke av krenkelser, som startet da vedkommende var barn og ble ”tråkket på” av f eks en autoritær far eller følelseskald mor, gjennom en ungdomstid av utfrysning fra jevnaldrende, og frem til vonde opplevelser i forhold til kolleger og eventuelt en uforstandig sjef på arbeidet. At man så bryter sammen og ender opp i selvdestruksjon som en følge av alle disse påkjenningene, er en ganske naturlig følge av at det er grenser for hvor store påkjenninger et menneskesinn er i stand til å tåle før man blir tvunget til å ta en ”timeout”, som man gjerne kan kalle en psykisk lidelse. Det er en ”timeout” fra livet, der man blir tvunget til å stanse opp og skjerme seg selv fra å bli utsatt for flere påkjenninger. Ved å få fred og hvile, gjerne støttet med terapi og psykisk medisinering, vil personligheten over tid kunne helbrede seg selv, for sinnet vil alltid strebe etter å forstå og bearbeide gamle påkjenninger for på denne måten å gjøre seg ferdig med dem. Dette kjenner vi også fra VmL: ubearbeidede opplevelser som ligger i det ubevisste og ”forstyrrer” bevisstheten, vil bli ”hentet frem” igjen til bevisstheten, slik at vedkommende kan gjøre seg fri av den negative erfaringen som ligger der og "forurenser sinnet", og påvirker vår adferd på en negativ måte. Dette kan f eks skje gjennom drømmer, der man i meget gode perioder i sitt liv, der tilsynelatende ingen problemer forstyrrer ens liv, plutselig kan oppleve å få skremmende og voldsomme drømmer om natten. I slike tilfeller kan det ofte være snakk om at ånden i en periode der bevisstheten har fått økt styrke, ser at vedkommende er moden for å bli konfrontert med gammelt psykisk ubearbeidet materiale. Det er overhode intet mystisk eller skammelig knyttet til en psykisk lidelse, og den har altså alltid en årsak. Og når man også tar med i betraktning at reinkarnasjon er en realitet, utvider man den tidsperioden hvor man kan finne årsaken til en lidelse, fra ett menneskeliv til en tidsperiode på opptil flere millioner år. I tillegg til slektens arv, som også spiller inn ved psykiske lidelser, har man også en karma med seg, som man har pådratt seg gjennom sine gjerninger og tanker fra flere tusen inkarnasjoner. Og her kan man finne mye av årsaken til at noen er født med et meget skjørt og dårlig forsvar mot denne verdens påkjenninger. Selv er jeg født med et slikt meget skjørt sinn, og jeg tenker selv at det må være fordi jeg i en eller flere tidligere inkarnasjoner har misbrukt en sterk vilje, at jeg er født med en skadet vilje. Men til gjengjeld har Gud latt meg medbringe en meget, meget sterk healingkraft som fullt ut kan oppveie denne manglende viljestyrken – men denne kraften får jeg kun tilgang til dersom jeg våger å stole på meg selv og min egen vurderingsevne, og ikke lar meg påvirke av andres sterkere vilje, og blir bragt ut av min egen kurs. Sammen med denne kraften av gigastyrke, har jeg også fått med meg en meget finstilt intuisjon og et overordentlig stort ønske om å hjelpe andre. Jeg har altså en meget stor tanke-del og en tilsvarende liten vilje-del i mitt sinn, og på mange måter har jeg et typisk ”kvinne-sinn” og jeg har da også alltid identifisert meg meget sterkt med kvinner – i stedet for menn, på samme måten som jeg har inntrykk av at mange homofile menn har det – selv er jeg heterofil – men støtter de homofile (og alle andre mennesker) fullt ut i deres krav om å få lov til å være seg selv, selv om de skiller seg ut fra det ”gjennomsnittlige”! Da jeg i en tidligere artikkel som jeg skrev for noen årsiden fortalte åpent om at jeg på slutten av 20 årene var rammet av en meget alvorlig depresjon, så gjorde jeg ikke det fordi jeg har et så stort ønske om å kringkaste for all verden at jeg har vært psykisk syk. Men jeg ønsket å ta et oppgjør med et syn på bruk av psykisk medisin som nærmest utelukkende et onde, som synes å være utbredt blant enkelte "alternative". Og det beste argumentet jeg kunne finne for å vise at det i mange tilfeller både er påkrevet og også det eneste riktige å gjøre, var å fortelle min egen historie, der min egen bevissthet oppfordret meg gjennom en drøm til å bruke psykisk medisin. Jeg synes også det var en god anledning til å vise hvordan tillit til ens egne drømmer, og dermed sin egen bevissthet, kan lede og bringe et menneske trygt gjennom en hvilken som helst lidelse, og man kan komme frisk ut på den andre siden. Min krise var av en slik art at jeg hele tiden hadde en klar oppfatning av hva som foregikk, uten realitetsforstyrrelser av noe slag, og jeg var også i fullt arbeid hele tiden. Mine aller nærmeste kolleger skjønte nok at jeg gjennomlevde en vanskelig krise, men hadde medmenneskelighet nok til å la meg være i fred, og de kunne nok også se at samværet med barna gjorde meg uendelig godt! Det finnes heller ingen journal fra denne perioden i mitt liv - jeg hadde kun noen uformelle samtaler med en psykiater, og både han og jeg var enige om at jeg hadde ressurser til å arbeide meg ut av tilstanden ved hjelp av egne krefter, støttet av antidepressiva, og det viste seg å stemme. Menneskesinnet har en iboende evne til å helbrede seg selv. Det finnes ingen grunn til å stigmatisere mennesker som en gang har måttet "melde pass" - og betrakte dem som uhelbredelig syke. Et slikt syn på mennesket burde ikke høre hjemme i vår tid. For eksempel var den tidligere norske statsministeren, Kjell Magne Bondevik, sykmeldt i lengre tid på grunn av depresjon, og jeg tror ingen i dag betrakter ham som en uhelbredelig sinnslidende! Det burde også være en velkjent sak at de fleste virkelige geniale og nyskapende kunstnere, som har skapt noen av verdenshistoriens største kunstverk i mange tilfeller har måttet arbeide seg gjennom meget store lidelser, og at det nettopp har vært ved å bli konfrontert med store mørkekomplekser, og arbeide seg gjennom dem, at de har skapt sin kunst. Det burde være nok å nevne den norske kunstneren som har skapt noen av verdens aller mest kjente motiver, som f eks "Skrik og "Madonna" - Edvard Munch. Uten hans psykiske lidelse, hadde neppe disse kunstverkene blitt til. |
 |
| Copyright: Sverre Avnskog |
|
Enkelte typer healing står omtalt i VmL, f eks det som kalles "magnetiske strykninger" og håndspåleggelse med korslagte hender. Mens derimot såkalt "fjernhealing står det intet om. Men noen ganger er det slik, at det som ikke står direkte omtalt, kan man likevel resonnere seg frem til, ved å kombinere flere opplysninger i VmL. Kan man på en slik måte sannsynliggjøre at fjernhealing er mulig? Det første ”skriftstedet” jeg vil trekke frem, er det som står på side 282 i papirutgaven: ”…efter som der tilførtes Kloden mere og mere Lys, dels gennem Lysvejen, dels gennem de æteriske Udstraalinger fra de Yngstes Aandelegemers Lysomhylning, blev Mørket mere og mere draget ind under Lysets lovordnende Indflydelse…” Her står det altså at de yngste tilfører jordkloden store mengder lys fra sitt åndelegemes lysomhylning, slik at mørket mer og mer blir dratt inn under lysets innflytelse. Bare ut fra denne ene setningen burde man kunne trekke den konklusjonen at de yngste kan anvende sin æteriske utstråling også til å påvirke det mørket som er årsaken til mange menneskelige sykdommer. Det ville vel være temmelig drøyt å påstå at de yngstes lysutstråling kan påvirke mørket på hele jordkloden, men ikke hos et hvilket som helst menneske som vedkommende fokuserer på. Lyset er selvfølgelig ikke begrenset av den jordiske verdens tre dimensjoner, fordi denne energien tilhører den firedimensjonale verden, der fysiske avstander ikke finnes på samme måte som på jordkloden. Så selv om healeren i den fysiske verden befinner seg langt unna sin "klient", er det likevel en realitet at han/hun i den firedimensjonale verden holder sine hender rett over vedkommende. Eller sagt på en annen måte; Kan de yngste tilføre jordkloden lysenergi, men er ikke i stand til å tilføre et enkelt menneske den samme energien, til tross for jordisk avstand? Det rimer dårlig! La oss så koble dette sammen med et annet sitat, denne gangen fra side 198: ”De Yngste og de mer fremskredne Menneskeaander er som inkarnerede i Besiddelse af den Evne at kunne helbrede visse sygelige tilstande i det menneskelige Legeme. I Kraft av deres Villie til Lyset kan de udøve en suggestiv Magt over de lidende – særlig nervelidende – eller over syge, hvis Sygdom egentlig er hævet, men som af Mangel paa Villie til atter at opnaa Sundhed synes at forblive i deres Svaghedstilstand.” De yngste og de fremskredne menneskeåndene er altså i stand til ved suggestiv makt å oppheve visse sykelighetstilstander. Og da er jo et relevant spørsmål i denne sammenhengen om det står noe om at den som skal utøve en slik suggestiv makt må befinnes seg innen en spesiell avstand til den syke? Nei, det gjør det ikke, og det går tydelig frem andre steder i VmL at tanken og viljen ikke kjenner noen grenser eller avstander, men kan bevege seg over store avstander og likevel ikke miste sin kraft. I kapittelet om eteropptegnelser finner vi den neste "brikken" som beviser at fjernhealing er en realitet, der vi kan lese om "tankens telepati: ”Eftersom alle Tanker opfanges af og føres videre med Æterbølgerne, paavirker Menneskene hinanden til Godt eller Ondt.” Og det står videre: ”Den psykiske Hovedlov, hvorpaa Tankens telepatiske Magt er baseret, vil ikke blive meddelt Menneskene ad oversanselig Vej, da det Standpunkt, som Menneskeheden indtager i etisk Henseende, endnu ikke er højt nok til, at ethvert Misbrug af Kendskabet dertil kan udelukkes. Når noen påstår at troen på at vi mennesker kan påvirke hverandre ved hjelp av tankens telepati (fjernhealing) over store avstander, strider imot VmL, vil jeg svare at de ovenstående avsnittene klart motbeviser dette, og særlig de to siste avsnittene, hvor det sies helt eksplisitt at vi kan påvirke hverandre til godt eller ondt med tankens telepatiske kraft, men at den psykiske hovedloven for denne tankens telepati ikke blir forklart i VmL fordi den vil kunne misbrukes av mennesker på et lavt etisk nivå. To ytterligere sitater fra VmL bekrefter også at det finnes helbredende lysenergi i eteren, som man kan dra til seg selv eller til andre, og det bekreftes også at en bønn for andre trekker lyset til vedkommende. Jeg ber alltid for mine "klienter" når jeg gir dem fjernhealing. "Deres ofte sikre Tro paa Helbredelse, samt de inderlige Bønner og Forbønner om Hjælp, der bønhøres af Gud, drager Lysæterens helbredende Straaler til de syge, hvorved de helt eller delvis opnaar den attraaede Helbredelse." Oversikten, s. 285 "Thi ved Bønnen sprede I Mørket og drage Lyset til eder og til dem, for hvem I bede." Kristi tale, side 108 Selv oppdaget at jeg hadde en meget sterk healingkraft midt i 30-årene - altså noen få år etter at jeg hadde ført en langvarig kamp mot mørket - og seiret. En ettermiddag da jeg hadde sovet litt, drømte jeg akkurat før jeg våknet at jeg ville finne ”Jesus sanne budskap”, og i ca en halvtime etter at jeg hadde våknet, sitret det på en merkelig måte i mine håndflater, samtidig som jeg kjente en strøm gjennom kroppen. Etter hvert ble denne sitringen i håndflatene mer permanent til stede, og jeg forsøkte etter hvert å utføre slike magnetiske strykninger som det står om i VmL på venner og familie, og alle kunne rapportere at de følte det meget velgjørende og oppkvikkende å få slik behandling. En av mine venner forklarte at det kjentes ut som to varme strykejern beveget seg nedover kroppen hennes. Og det er ikke til å undres over at hender med slik utstråling kalles for varme hender, for det er definitivt mye varme involvert. For moro skyld gjorde jeg en gang et eksperiment med et kvikksølvtermometer. Da jeg begynte eksperimentet, sto termometeret på 20 grader Celcius. Jeg la det så på et bord, og holdt den ene hånden med håndflaten ca 10 cm over kvikksølvkulen. I løpet av noen få minutter steg temperaturen til ca 25 grader, uten at jeg gjorde noe annet enn å holde hånden ca 10 cm ovenfor hele tiden. Men det var på et langt senere tidspunkt jeg oppdaget tankens telepatiske kraft. Jeg har mang en gang opplevd hvordan tanken på en person oppstår i mitt sinn fordi et annet menneske tenker på meg. Flere ganger enn jeg har tall på har jeg opplevd at jeg tenker på et menneske og bestemmer meg for å ringe vedkommene, og så ringer telefonen, og det er akkurat den personen jeg tenkte på som ringer – eller jeg bestemmer meg for å ringe til en person, og løfter av røret, og så er personen i andre enden før jeg i det hele tatt har slått nummeret, fordi vedkommende har ringt til meg, og jeg har tatt av røret før telefonen har fått tid til å ringe første gang. Min kone og jeg hadde telepatisk kontakt i tiden før hun giftet seg, og hun bodde på den andre siden av jordkloden. Før vi traff hverandre, drømte jeg en natt at det fantes en kvinne i Thailand som jeg hadde telepatisk kontakt med, og hun ville gjerne komme ”hjem” til Norge hvor hun mente hun egentlig hørte hjemme, men jeg måtte først utføre noen flere reparasjoner på mitt fly før jeg kunne hente henne hjem. Ca tre måneder etterpå så jeg for første gang et bilde av henne, og visste straks at det var henne jeg hadde drømt om, og fra da av var vi uadskillelige og sto i uavbrutt tankekontakt med hverandre helt til hun kom til Norge. Ikke på den måten at vi kunne høre hva den andre tenkte, men ved at kjærligheten og tryggheten på hverandre vokste seg så sterk gjennom vår tankeforbindelse at vi giftet oss halvannet døgn etter at vi møtte hverandre første gang ansikt til ansikt, og følte at vi hadde kjent hverandre i evigheter – hva som ganske sikkert er tilfelle. Om vi er dualer, vet jeg ikke, men vi har definitivt blitt ført sammen av Gud, ved hjelp av tankens telepati. For noen år siden bestemte jeg meg for at jeg gjerne ville tilby å utføre telepatisk tankepåvirkning(fjernhealing) for alle som leser på min webside. Det tar selvsagt litt tid før et slikt tilbud blir kjent, men nå henvender ofte flere personer seg til meg hver uke for å få hjelp, og jeg ber for og fokuserer tankene på alle som har henvendt seg til meg ca 4-5 kvelder i uken, ca en time hver gang. Samtidig som jeg ber for dem, utgår det en meget kraftig strøm fra mine hender, som i VmL-terminologi kalles den æteriske utstrålningen fra legemets lysomhylning. Og denne strøm av æterisk energi følger så tankens strøm gjennom eteren og når frem til det mennesket som har kontaktet meg, og den følger de lovene for tankens telepati, som VmL altså ikke ennå ville avsløre i 1920, fordi den kunne misbrukes av uetiske mennesker. Mange mennesker tror at fjernhealing er noe stort humbug, fordi det ikke er vitenskapelig bevist. Jeg kan selvsagt ikke alene føre vitenskapelige bevis for at min behandling har effekt, på samme måten som jeg selvsagt aldri ville forlange av min lege at han skulle føre vitenskapelig bevis for at han kan behandle sine pasienter så de blir bedre. Jeg lover ingen generell helbredelse til mine ”klienter”, jeg lover kun at jeg skal gjøre mitt ytterste for å hjelpe dem slik jeg kan, og så må tiden vise hva slags virkning healingen har på deres tilstand. Men jeg har fått mange, mange gode tilbakemeldinger, og at de fleste opplever en bedring av sin generelle tilstand er jeg overbevist om, det forteller utallige mailer tilbake til meg om. Jeg tror neppe noen av dem jeg ber for selv har noen følelse av å ha havnet "i klørne på en kvakksalver" som enkelte kaller det at noen hver kveld ber for sine medmennesker. Her er noen utdrag fra noen tilbakemeldinger jeg har fått. De er selvsagt gjengitt slik jeg mottok dem (bortsett fra et par skrivefeil, som jeg har rettet): ”Hei, jeg skal fortelle deg om opplevelsen fra i går kveld. Ca. kl 20.15 sendte jeg den siste meldingen til deg, deretter besøkte jeg nettsiden din og leste litt om deg og så de nydelige bildene av deg med familien. Av en eller annen grunn følte jeg meg tung, og avslappet. Ja, det føltes som om healingen startet allerede da jeg så på bildene. Merkelig følelse av maktløshet over kroppen og indre ro. I dag våknet jeg med et smil om munnen og bedre energi. Dette virker! Bra jobbet.” ”Tenkte jeg ville gi deg en tilbakemelding på fjernhealingen du har gitt/gir. Etter at jeg begynte å motta healing fra deg har jeg merket en betraktelig bedre indre ro. Ofte merker jeg også en herlig varme som sprer seg i hele kroppen min, da spesielt ved magepartiet, samt en følelse av ubetinget kjærliget til tider. Det har virkelig gitt meg masse deilig påfyll i hverdagen!” ”Jeg var så lei meg og fortvilt at jeg la meg i senga og bad om hjelp til å klare å takle dette. Mellom halv ti og ti fikk jeg plutselig den gode varmen opp gjennom kroppen som healingen gir. Jeg lå lenge og kjente strømningene i kroppen og fikk det bedre. Takket deg, der jeg lå. Man føler at da finnes det håp. Tusen takk!” ”Jeg pleier å kjenne prikking i hud og hår. Kjente en gang etter at jeg hadde lagt meg, som om det var en hånd som lå oppå hodet mitt. Jeg håper alt ordner seg for oss, og jeg må jobbe med å leve mitt liv på best mulig måte, men ungene betyr så mye for meg at jeg sliter veldig når jeg ser at de ikke har det så bra. Tusen takk for det du har gjort.” ”Mange tak for healingen. Jeg tror virkelig det hjælper. Jeg har ihvertfald følt mig mindre træt og haft mere overskud på det sidste. Så rigtig mange tak for det.” ”Vi ser på det som har skjedd siden vi har kontaktet deg, som et fremskritt, og tegn på at han har fått mere energi." "Tenkte å høre av meg igjen, jeg har nå hatt det veldig rolig og balansert i kroppen i lang tid, og tenker at mye av dette kan skyldes at du har sendt meg healing og gode tanker. Jeg er veldig takknemlig for det, det er lenge siden jeg hadde en så lang periode hvor dette var bra og i balanse."
Oslo, 08.05.14 Sverre Avnskog |
 |
| Min thailandske kone, Wan, og vår yngste datter, Amalin - her ca 4 måneder gammel! Legg merke til den morsomme fargekontrasten! |
| Foto: Sverre Avnskog |