Kopibok 1, nr. 15:

"5. For at forklare Æteroptegnelsernes vedblivende aktive Karakter, selv om Ophavsmanden ønsker det optegnede udslettet, maa vi tage et nogenlunde analogt jordisk Fænomen til Sammenligning. - Naar et traadløst Telegram er afsendt, kan Afsenderen ikke standse eller udslette det paa dets Fart gennem Rummet; først naar det er ankommet til Modtagerstationen kan en eftersendt Meddelelse muligvis faa Modtageren til at tilintetgøre det; men i Realiteten er det da for sent, da dets Indhold saa vil være kendt af Modtageren. Som bekendt kan traadløse Telegrammer ogsaa opfanges af andre Stationer end Hovedstationen; paa lignende Maade kan Medier opfange "Æteroptegnelser", der ikke er bestemt for dem. Og ligesom uvedkommende Stationers Opfangelse af traadløse Telegrammer ikke hindrer, at disse naar til Hovedstationen, saaledes udslettes heller ikke Æteroptegnelser, der opfanges af Medier, til hvem de ikke er bestemte. I den aandelige Verden har Ophavsmanden til Æteroptegnelser heller ikke Magt til (ifølge Guds Love -) at standse eller slette sine Tankeudkast; men Gud og de Yngste kan ved at lede Æteroptegnelsernes Strøm ud til fjerne "Modtagerstationer" i Rummet svække Optegnelsernes Kraft eller helt standse dem. Men saafremt den aandelige Hovedstation, i dette Tilfælde selve Jordkloden, virker med tilstrækkelig Tiltrækningskraft, f.Eks. ved store Mørkeophobninger, eller ved, at mange Menneskers Tanker kredser om Optegnelserne og saaledes tiltrækker dem, vil de uafvendelig træde ind paa Jordplanet som Virkeligheder. Det gælder derfor om, i videste Udstrækning at hindre, at Menneskene fatter Tillid til, "tror paa" f.Eks. Apocalypsens Spaadomme eller paa Fremtidsspaadomme, som fremkommer gennem Medier, der intuitivt har opfanget eller aflæst Ardors Æteroptegnelser."

Etter å ha studert en del i Johanne Agerskovs kopibøker online de siste dager, kom jeg over en besvarelse hun i sin tid ga til Pastor W, på et av hans mange spørsmål, gjengitt i Kopibok 1, nr. 15. Jeg antar at dette må dereie seg om Pastor Wemmelund, som jeg vet stilte en stor mengde spørsmål til Johanne Agerskov, hvorav en del er medtatt i Spørgsmål og Svar 1. Han hadde en tendens til å stille sine spørsmål ut fra sine egne misoppfattelser, og de var svært ofte av meget personlig karakter, slik at de i mange tilfeller ikke ble besvart fra oversanselig side, som kun besvarte spørsmål som kunne ha almen interesse.

Men i den besvarelsen jeg her henviser til, skriver Johanne Agerskov noe meget interessant om eteropptegnelser, og her finnes noen detaljer som tidligere har unngått min oppmerksomhet. Jeg har alltid trodd at eteropptegnelsene bare kunne miste sin kraft på den måten som står beskrevet i VmL - gjennom at menneskene handler mot eteropptegnelsenes tankeinnhold - dermed vil de langsomt miste sin kraft, og forsvinne. Men nå leser jeg altså at Johanne skriver at Gud og de Yngste kan lede eteropptegnelsenes strøm til fjerne "mottakerstasjoner", og svekke deres kraft, eller endog stanse dem helt. Dette var uhyre spennende å lese, og gir noen helt nye perspektiver - i hvert fall for meg. Men studér selv dette avsnitt, skrevet av Johanne Agerskov:

Rett etter opplysningen om at Gud og de Yngste kan lede vekk eteropptegnelsenes strøm til fjerne "mottakersatsjoner", står det at det gjelder det forbehold, at dersom hovedstasjonen, det vil si, jordkloden selv, virker med tilstrekkelig stor tiltrekningskraft, så vil eteropptegnelsen ufravikelig inntreffe på jorden.

Kanskje vi dermed må oppfatte denne muligheten, at Gud eller de Yngste stanser eteropptegnelser, som en art ekstra tilskudd, når menneskene selv har maktet å svekke eteropptegnelsenes tilstrekkelig - så utfører Gud og de Yngste det siste arbeid, ved å lede den gjenværende strøm vekk fra jorden, og eteropptegnelsen er således stanset.  

Man kunne jo også tenke seg den muligheten at Gud eller de Yngste stanset alle eteropptegnelsene en gang for alle, men det virker altså som det ikke er mulig slik uten videre. Som det alltid er når vi jordboere mottar hjelp fra den oversanselige verden, så må vi yte vårt eget bidrag for at hjelpen skal nå fram til oss. Vi kan ikke sitte rolig med hendene i fanget, og tro at Gud og de Yngste skal ordne opp i menneskehetens problemer - men de er alltid parate og villige til å hjelpe oss, dersom vi selv tar de riktige skrittene i Lysets retning!

Oslo, 30.12.06
Sverre Avnskog