Nedenstående artikkel var det aller første jeg skrev om Bispebrevet, og den daterer seg helt tilbake til 2005. Noen synes artikkelen er veldig subjektiv - selv mener jeg den gir et helt korrekt bilde av teksten i BB, slik den er uttenkt og bygget opp av forfatteren. Personen som står bak Bispebrevet har på genialt og nesten umerkelig vis klart å innsnike mørkets budskap i en tekst som ellers på mange måter minner veldig mye om VmL i tematikk, språkføring, ordvalg osv. Og det faktum at så mange VmL-tilhengere forsvarer dette brevet, viser at forfatteren har lykkes fullt ut i å kamuflere sitt budskap på en så sublim måte at mange rett og slett ikke oppdager at den "Gud" som presenteres i Bispebrevet, er en helt annen enn den vi kjenner fra VmL. Det blir som med de gamle jørdiske skriftene, som Jesus hevdet inneholdt en løgnens og en sannhetens Gud - nøyaktig det samme er tilfelle med Bispebrevet i forhold til Vandrer mod Lyset! Og nøyaktig på samme måte som de skriflærde angrep Jesus for 2000 år siden, blir de som hevder at "bispebrevsguden" er en løgnens Gud i dag angrepet av tilhengere av BB. Så man kan trygt si at historien gjentar seg! La meg også understreke at jeg selvfølgelig aksepterer fullt ut andres rett til å argumentere for BBs ekthet. Vi lever i en fri verden, og alle har rett til å uttrykke sin mening, og når noen ønsker å bruke sin tid og sine krefter på å argumentere for at Gud kan tenkes å bryte all kontakt med menneskene i årmillioner for å la oss synke så dypt ned i mørke som vi kan komme, står det selvfølgelig fritt opp til dem å gjøre det. Hva jeg ikke setter særlig stor pris på, er at enkelte velger den samme taktikken som de skriftlærde for to tusen år siden, og går til harde personangrep i stedet for å diskutere selve saken. Men dem om det. En del av avsnittene i artikkelen er noe omskrevet i forhold til originalteksten.

Oslo, 15.11.09

Sverre Avnskog

I 1938 utga "Selskabet til VmLs Udbredelse" på vegne av Johanne Agerskov(JA) ”Et aabent Fællesbrev til alle Landets Bisper!”, best kjent som Bispebrevet(BB), som hun selv hevdet var formidlet gjennom hennes mediumitet fra oversanselig side, på samme måten som ”Vandrer mod Lyset!”(VmL) og tilhørende verker. Blant tilhengere av VmL har det nesten like siden utgivelsen, pågått en hel del diskusjoner om ektheten av dette brevet. En av hoved-grunnene til at enkelte stiller seg tvilende til om det virkelig kan stamme fra oversanselig side, er det meget dystre og formørkede verdensbildet brevet er preget av, og kanskje spesielt den opplysning, at Gud, om de danske bispene innen en tidsperiode av to år ikke ville akseptere ”Vandrer mod Lyset!” som sannheten, muligvis ville bryte all forbindelse med menneskeheten kanskje for flere millioner år, for å la dem synke så dypt ned i mørke, synd og ugjerninger som de kunne komme - for så å begynne hele arbeidet med å lede menneskene frem mot lyset på nytt igjen. Mange finner det også besynderlig at Johanne Agerskov flere ganger opplyser i offentlige og private brev på begynnelsen av 30-tallet, at hennes oppdrag som åndelig midler mellom lysets verdener og den jordiske, var sluttført! Men det har sin logiske forklaring i at fru Agerskov selv ba om å få gjenoppta sitt arbeid som medium i ca 1934, da hun fremdeles fikk spørsmål vedrørende emner i VmL fra ulike lesere. Men det var et brev som på alle måter var preget av pessimisme og dommedagsstemning Johanne Agerskov presenterte i 1938. I VmL får vi vite at Guds barmhjertighet står over alt annet, mens i BB synes alt håp å være ute, og elendighetsbeskrivelsen kjenner nesten ingen grenser. VmL's klare og strålende bilde av Gud - vår tålmodige, kjærlige far som elsker oss alle, er her erstattet av en hevngjerrig, vankelmodig og trett Gud, som nå snart ikke orker mer av menneskenes ondskap, og som ikke lengre er i stand til å hjelpe menneskene, fordi de danske biskopene ikke har akseptert VmL som sannheten!

Johanne Agerskovs innsats forringes ikke, selv om ”Bispebrevet” er et falsum!

Mange vil helt sikkert synes det er drøye påstander jeg serverer, og for mange fremstår det som nesten uhyrlig, ja nærmest som en blasfemisk tanke når jeg antyder at fru Agerskov muligens kan ha blitt forledet til å utgi et formørket skrift på slutten av sitt liv. Men jeg skal etter hvert forsøke å belegge det jeg sier med sitater fra brevet. Og la meg før jeg går videre understreke at ingenting av det jeg her skriver forringer, etter min mening, Johanne Agerskovs uvurderlige innsats som formidler av VmL og tilhørende verker, og menneskeheten vil for alltid stå i en evig takknemlighetsgjeld til henne og til hennes mann, Michael Agerskov. Men vi må huske på at også hun bare var et menneske, selv om hennes ånd var en av de yngste, og mennesker kan bli slitne, desorienterte og motløse, og i slike situasjoner kan vi lett bli et offer for mørkets angrep. Det har skjedd for så mange av lysets representanter når de har inkarnert på jorden for å bringe menneskene genial ny viten eller skape nye vakre kunstverk til glede for menneskeheten. Noen har vansker med å akseptere at jeg beundrer og elsker Johanne Agerskov samtidig som jeg hevder at hun ble lurt av de eldste på slutten av sitt liv, og jeg er bl a blitt beskyldt for å bedrive en svertekampanje mot henne. Intet kan være lengre fra sannheten. Dersom jeg sverter JA ved å hevde at hun ved et tilfelle ble lurt av mørket, hva skal man da si om at VmL forteller at Jesus ble nedkjempet av mørket til sist? Bedriver ikke dermed VmL en svertekampanje mot Jesus? Selvfølgelig ikke. VmL forteller kun sannheten om kampen mellom møket og lyset, og til den hører det dessverre at mange av de yngste har blitt beseiret av mørket. Og det ble dessverre også JA til slutt. Det at man erkjenner dette, betyr selvfølgelig ikke det samme som at man hater henne, eller ønsker å sverte henne som menneske!

Mange tilhengere av VmL har hittil betraktet BB som en genuin og ekte del av VmL-verkene. Det har jeg ingen vansker med å forstå, for både i stil, språkbruk og innhold ligger BB meget tett opp til VmL, i hvert fall tilsynelatende. Det er ikke så lett å få øye på, men hist og her, på nesten umerkelig vis, klarer likevel forfatteren å snike inn fremmede tanker, plante uklarheter, og så forvirring. Og selv om det finnes avsnitt også i VmL som beskriver mørkets onde anslag på jorden, så er slike avsnitt i VmL alltid satt inn i en sammenheng av håp, trøst og kjærlighet. I BB, derimot, er fokus konsekvent og ensidig rettet mot all denne verdens elendighet, og man øyner tilsynelatende intet håp for menneskeheten, dersom ikke VmL slår gjennom i Danmark. Og skylden for all elendigheten og all menneskelig lidelse legges konsekvent på de yngste, fordi de så ofte har måttet gi tapt for mørkets angrep. Gjennom hele brevet fokuserer forfatteren nærmest utelukkende på de katastrofale konsekvensene av de yngstes unnlatelsessynder, og lar helt være å fortelle at det i virkeligheten var den eldste av de eldste som planla de fleste onde hendelsene som har rammet menneskeheten opp gjennom historien, og det har også vært de eldste som har sørget for at Ardors onde planer ofte har blitt til virkelighet. De yngste har konsekvent forsøkt å forhindre de eldstes ondskap, men har ofte selv i stedet blitt ofre. Ved sitt ensidige fokus på mørkets seire, forsøker forfatteren av BB å hensette leseren i en tilstand av resignasjon, oppgitthet og dommedagsfølelse, slik at når han endelig presenterer sitt hovedpoeng, at Gud nå kan tenkes å ville avbryte all forbindelsen med menneskene, muligens for flere millioner år, følger det egentlig bare som en logisk konsekvens av det tankespinn han har bygget opp, og ikke som en form for ondsinnet trussel, som det i virkeligheten er, samtidig som det fullstendig river bena vekk under det bildet av Gud som tegnes i VmL. Det er mørkets tanker om verden vi blir presentert for i BB - som kullsorte stener, gjemt mellom marmor og granitt, ligger onde og formørkede tanker gjemt gjennom hele BB. La oss se om vi kan plukke "djevlestenene" opp etter hvert som vi beveger oss gjennom teksten. 

Manglende lys/mørke-perspektiv!

Allerede når vi leser JA’s innledning forstår vi at her har vi å gjøre med et menneske som har møtt mye motstand og mye uforstand! Med tanke på det enorme arbeid JA og hennes medhjelpere har nedlagt for å bringe VmL gjennom til menneskeheten, uten å møte stort annet enn taushet og avvisning, er det fullt forståelig at hun til slutt ble så desillusjoner og sliten at det ble mulig for en eller flere av de eldste å slå en mørkets kile inn i det oversanselige budskap, uten at JA merket det. Og legg her merke til, at jeg overhode ikke dømmer mennesket Johanne Agerskov! Hun hadde opplevd at hennes og hennes manns livsverk ble ignorert, angrepet og latterliggjort fra mange hold. Hun var hardt angrepet av sykdom, og savnet av hennes ektemann Michael Agerskov og hans støtte, har sikkert vært tung å bære etter at han døde i 1933, etter langsomt, gjennom flere år, å ha "svunnet hen" av en muskelsykdom som til slutt gjorde ham til en hjelpeløs pleiepasient. Det kan ikke ha vært lett å leve med for JA, som selv var sterkt plaget av gallestensanfall og bronkitt.

Etter sitt forord overlater JA ordet til en ånd fra den oversanselige verden, som presenterer seg som en av de yngste, menneskehetens ledere. Og vi kjenner straks igjen språkføringen og ord og vendinger fra VmL og de andre verkene, som tidligere var blitt formidlet gjennom JA. Men jeg stusser litt allerede over en av de første setningene, der det står:

”Vi leder alle fra Mørke til Lys, fra Mørkets Ugjerninger til et Liv i Fred og Fordragelighet i den Jordiske Verden.”

Jeg har grunnet mye på denne setning, da det forundrer meg utrolig meget at en lysets ånd ikke straks når han presenterer seg trekker sitt perspektiv tydelig opp, ved å presentere seg som en av dem som leder menneskeheten fra mørket og frem til Guds rike!  For det er jo det de yngste gjør! De leder oss ikke bare frem til fred og fordragelighet på jorden, selv om de også gjør det. Et av de aller viktigste poengene i hele VmL er jo nettopp dette, at det er lysets verdener vi hører til i – det er det som er vårt naturlige sted å leve – og det er dit vi alle skal! Det er det som er målet for hele vår vandring. Livet på jorden er kun midlertidig! Hvorfor sier ikke da denne ”yngste” dette tydelig og klart med en gang? Hvorfor presenterer han det som om fred på jorden var det endelige mål? Jeg har tidligere tenkt, at dette måtte skyldes, en bevisst ”forkludring” av budskapet i VmL, en måte å så tvil og uklarhet på, slik at det skulle etterlate en slags ubevisst tvil, hos dem som leste det. Men så har jeg kommet i tanke om noe annet. På norsk har vi et munnhell, som sier noe slikt som at ”man kan lyve, så man tror det selv”. Det vil si, at den som lyver, lever seg så sterkt inn i sin løgn, at vedkommende er sikker på at det er riktig. Og er det ikke akkurat slik det kan henge sammen med denne innledning? Den ånd som presenterer seg på denne måten, har i så mange årmillioner befunnet seg i en tilstand av fravær av en opplevelse av lyset og av Guds godhet, at det ikke er usannsynlig at han helt og holdent mangler et reelt perspektiv av hva lyset egentlig innebærer! Han klarer simpelthen ikke å se for seg et evig liv i lysets verdener! Han har ”glemt” at det eksisterer! Fra VmL vet vi at de eldste hadde mistet erindringen om Guds barmhjertighet i så stor grad at de var overbevist om at når den dagen eventuelt ville inntreffer, at lyset seiret over mørket, så ville Gud tilintetgjøre dem!

Og det samme manglende lys/mørke- perspektiv ser vi også tydelig i det følgende, der kristendommen blir fremstilt utelukkende i et mørke-perspektiv:

”Højere og højere lyder krævende Raab til vor Fader fra de Mennesker, der er naaet saa langt frem i aandelig Udvikling, at de helt og fuldt er frigjorte fra Troen paa og Tilliten til de gamle Sagn og Eventyr, som i snart et Par Aartusinder har udfyldt de Kristnes religiøse Liv og Tanker.”

Dersom hensikten med dette brevet er å komme i en kommunikasjon med Danmarks bisper, er dette en så veldig klok måte å begynne på? Er dette en utstrakt hånd? Og er dette en sann beskrivelse av kristendommen – en samling ”Sagn og Eventyr”, er ikke kristendommen mer enn det? I følge VmL er kristendommen en blanding av lys og mørke, og mange kjærlige handlinger og mye stor kunst er skapt med inspirasjon fra Bibelens Jesus. Dette fortier forfatteren av BB helt og holdent, og hans presentasjon av kristendommen minner mer om et slag i ansiktet til dem BB er ment å henvende seg til, enn en utstrakt hånd – det er definitivt ikke en invitasjon til kommunikasjon! Og det fortsetter på samme måte:

”Hvorfor er I af den Opfattelse, at Nutidens Mennesker i deres religiøse Tro skal staa paa det samme lave Standpunkt, som Oldkirkens Tilhængere stod paa? Mener I virkelig, at vor Fader er ude af Stand til at bringe de Budskaber frem til Menneskene, som det er Hans Hensigt at give dem? Eller mener I, at I kan diktere eders Gud og Fader, hvad Han maa eller ikke maa gøre? Tror I virkelig, at eders Ulyst til at modtage de Sandheder om det aandelige og om det jordiske Liv, som Han forlængst har givet eder, vejer det ringeste mod Hans Ønsker og mod Hans Villie til at faa disse Sandheder frem til de kristne Menigheder? Hvis I tror noget af alt dette, da er det kun, fordi I selv ikke har det fjerneste Kendskab til eders himmelske Fader, saa er det kun, fordi I ikke har det fjerneste Kendskab til de Veje, ad hvilke Han lader sine Budbringere vandre, og fordi I ikke kender noget til de Midler, til de Maader, som danner Grundlaget for de Meddelelser, som Han ønsker at give Menneskene. Men det er sandelig eders egen Fejl, thi det Budskab, som forlængst er overgivet til det danske Folk, er fremkommet paa en Maade, som I lader haant om, hvorfor I hidtil har nægtet at modtage det. Med hvilken Ret har I gjort det? Med et gammelt kendt Bibelord spørger jeg her: »Mon noget er umuligt for Herren vor Gud?«”

Jeg tror alle som bare har den minste innsikt i kommunikasjon vil forstå at å henvende seg til Danmarks biskoper på denne måten, umulig ville finne noen velvilje eller noe ønske om imøtekommenhet fra biskopenes side. Det som presenteres i starten av ”Bispebrevet” er ikke annet enn en total fordømmelse av kirken, kristendommen, og biskopene selv. Det er totalt ikke-kommuniserende! Og jeg mener bestemt at den som har formulert dette akkurat slik, har vært svært bevisst i sin måte å formulere seg på. Hensikten er helt opplagt å blokkere den videre kommunikasjonen mellom kirkens menn og tilhengerne av VmL! Det svært negative synet på kirken og dens representanter som BB gir uttrykk for, synes dessverre å ha preget det lille VmL-miljøet i Danmark på denne tiden, og BB bidro garantert ikke til å fremme noen kommunikasjon. Skal tro hva bispene tenkte da de totalt uforberet fikk et skrift i hendene som fremstilte deres tro utelukkende som løgn og bedrag, og som opplyste dem om at dersom de ikke straks frasa seg sin tro og i stedet aksepterte VmL som sannheten, ville Gud muligens bryte all forbindelse med menneskeheten? Jeg kan vanskelig tro at de ville ta dette skriftet helt på alvor. Hadde det ennå vært et vennlig og imøtekommende brev, som inviterte til en åpen dialog på et likeverdig grunnlag. Men nei, kristendommen ble så og si totalt fordømt, og fremdeles synes jeg denne "fiendtlige" holdningen til kirken preger mange VmL-tilhengere, dessverre. Det synes jeg er meget synd, for kirkens folk burde være våre aller nærmeste venner og allierte, og jeg synes overhode ikke at vi skal se positivt på at våre kirker er dårlig besøkt, og at mange unge vokser opp uten å lære å be, uten å oppleve at det finnes en god Gud og uten tro på at det finnes andre lover for våre liv enn de rent jordiske. Jeg mener det er et stort vakum i våre moderne samfunn, der troen på de høyere verdier og opplevelsen av at noe er større enn oss selv burde finnes! Forhåpentligvis er vår tid kun et lite mellomspill før bevisstheten om Guds eksistens igjen blir vekket til live hos flertallet av menneskene også i de nordiske land.

De yngste som sviktet skal lide i årmillioner!

I BB fortsetter det videre på samme måte, med anklage på anklage, helt til man kommer til omtalen av de av kirkens menn, som hadde lovet Gud å gjennomføre en reformasjon av den danske kirken, på grunnlag av VmL. Og det står om dem:

”Mange af disse Mænd, der brød det til vor Fader givne Løfte, er forlængst blevet kaldt hjem og har over for Gud maattet gøre Rede for, hvorfor Modet til at følge Hans Kalden svigtede dem i den afgørende Stund. Bittert har de angret deres Svigten, bittert har de angret deres Tavshed, thi vor Fader viste dem, hvorledes der vilde have set ud i den jordiske Verden, hvis de havde fulgt Hans Kalden. De Billeder af Verdenssituationen, som I - Kirkens øverste Myndigheder - nu ser og længe har set for eders Øjne, skyldes til Dels disse Mænds Svigten! Og vor Fader har paa deres Skuldre lagt en stor Del af Ansvaret for de grufulde Begivenheder, som nu i lange Tider daglig har fundet Sted baade i Syd, i Vest og i Øst. Disse Mænd, der svigtede deres Løfte, bærer nu deres store Ansvar for de Millioner af Menneskeliv, der er gaaet tabt baade af Kombattanter og af Nonkombattanter; de bærer deres store Ansvar for de talløse Grusomheder udøvet mod Mænd, Kvinder og Børn, de bærer deres Ansvar for de talrige Skændselsgerninger udøvet under Krigenes Rasen og Hærgen, de bærer deres Ansvar for de aandelige og legemlige Lidelser, Ansvaret for de tragiske Livsforhold, som er blevet utallige Kvinders og Børns Skæbne. Ja, det er ugørligt at opremse alt det, som disse Mænd nu maa bære Ansvaret for, et Ansvar, som det vil tage dem Aartusinder, ja, maaske Aarmillioner at faa bortelimineret gennem den Bod, vor Fader har paalagt dem. Mange vanskelige, mange triste og tunge Inkarnationer venter i Fremtiden de Mænd, der svigtede vor Faders Tillid. Og jeg siger derfor til eder: lad mine Ord her være et Memento for eder; tænk paa det mægtige Ansvar, som vor Fader engang vil lægge paa eders Skuldre, hvis ogsaa I vender eder fra den Mission, som er eders!”

Det er rett og slett et forferdelig ansvar ”Gud” legger på disse arme menns skuldre. De bærer, p g a sin unnlatelsessynd, skylden for millioner av menneskers død. Og som det står: Det vil ta disse menn muligens flere millioner år å få borteliminert dette ansvar, gjennom den bot ”Gud” har lagt på dem. De har mange tunge og triste inkarnasjoner framfor deg! Er dette den samme Gud, som står frem for oss i VmL? Den barmhjertige, kjærlige, tålmodige Gud? Som skal ”straffe” disse danske prester og biskoper med årmillioners lidelser? Denne ”Guden” er ikke VmL’s Gud – dette er en mørkets Guddom! En straffende Guddom! Dette er den gammeltestamentlige ”Gud”, eller…..Ardor. Tenk på Jesus, som mislyktes i å be for Ardor, har Gud gitt ham ansvaret for all den lidelse som siden har skjedd i verden, fordi han ikke maktet å utføre sin misjon? Hvor mange årmillioner måtte ikke så Jesus lide for å sone sin enorme skyld? Men vi vet alle at slik er det ikke! Gud tilga Jesus umiddelbart det han hadde mislykkes. Guds gjengjeldelseslov fungerer ikke slik at store syndere blir idømt årmillioner i lidelse! Den virker oppdragende, den har en mening! Man blir pålagt å utfører kjærlighetsgjerninger for å gjenopprette det man har syndet. En statsleder som har forårsaket tusener av menneskers død, kan i en fremtidig inkarnasjon bli pålagt å frelse tusener av mennesker fra døden – han må ikke lide i årmillioner!! Nei, dette er ikke VmL’s Gud! Og så har jo ikke de danske prestene fra 1920 egentlig utført noen synd, det var det samme som skjedde med Jesus som også ble deres skjebne - mørket forhindret dem i å erindre et løfte de hadde avgitt til Gud - i deres tilfelle et løfte om å være talsmann for VmL, dersom det lyktes å få verket gjennom i den jordiske verden.

De yngste bærer skylden for krig og ondskap på grunn av sine unnlatelsessynder!

Med denne formen for utspekulert, snedig logikk, klarer Bispebrevet faktisk å legge hele ansvaret for all krigføring over på de yngste, fordi de ikke har klart å forhindre krigene. Ikke med ett eneste ord nevnes at det i virkeligheten er Ardor som uttenkte og planlagt 2. verdenskrig, og at det var de av Ardor inkarnerte eldste som sørget for å få satt de onde eteropptegnelsene ut i livet! Meget snedig – og tydeligvis lett å ”sluke” dersom man ikke er oppmerksom! Dette er BBs mest utpregede logikk - at alt snus fullstendig på hodet: De gode gis skylden for det de onde bærer ansvaret for. Man finner den samme logikken igjen hos de som i dag forsvarer BBs ekthet; de legger skylden på dem som har innsett at BB ikke kan være sant, for at VmL ikke er mere utbredt enn den er pr. i dag, mens den faktiske realiteten er at VmL ikke er bedre kjent fordi utgivelsen av BB bragte VmL inn under mørkets kontroll, og VmL er så og si blitt innhyllet i mørke. Og det mest paradoksale er at det forlaget som utgir VmL så og si samstemmig (med et hederlig unntak) meget helhjertet støtter ektheten av BB, og dermed hindrer utbredelsen av det verket de selv utgir! Det er ganske utrolig at mennesker som i 2009 står frem og erklærer at det ikke kan være sant at Gud vil forlate oss for flere millioner år for å la oss synke ned i mørket, skal oppleve å bli utsatt for personangrep fra folk som mener de kjemper lysets sak ved å støtte tanken om at Gud kan tenkes å avbryte all kontakt oss. Og dette i en tid da selv de fleste kristne, i hvert fall i Norge, tar avstand fra idéen om et helvete der syndfulle mennesker skal lide for sine synder. Men i følge mange VmL-tilhengere, og deriblant Vandrer mod Lyset Fond og Forlag, kan altså Gud tenke seg å la hele menneskeheten lide i flere årmillioner - dypt nedsunket i mørke. Hvilken forblindelse! Og hvilken seier for mørket!

Videre i BB kommer det noen fullstendig forvirrende setninger, som ytterligere er med på å forfalske det gudsbilde vi har fått gjennom VmL. Det står:

”Ingen Sinde vil vor Gud og Fader tillade, at et Lands Regering med Vaabenmagt trænger sig ind paa et andet Lands Omraade for at undertrykke dets Folk, for at myrde, røve og plyndre, for at tilintetgøre Menneskeliv, for at brandskatte og for at ødelægge uerstattelige Kunstværker og talløse Værdier. Ingen Sinde vil vor Fader tillade, at Broder rejser sig mod Broder inden for et Lands Grænser; thi alt dette er kun af det onde; ingen Sinde vil Broderskabets Fred sænke sig over Jorden og eder, saalænge I Mennesker opfører eder som Dyr og ikke som Mennesker!”

Her står det altså at Gud aldri vil tillate at et land angriper et annet land med våpen! Neivel, men nå er det vel heller ingen som har bedt om Guds tillatelse til å angripe et annet land, eller hva? Og hva vil i såfall Gud gjøre for å stanse et slikt angrep, som han ikke tillater? Bruke makt? Nei, selvfølgelig ikke. Denne måten å formulere Guds misbilligelse av menneskehetens kriger på, hører mer hjemme i det gamle testamente enn i et skrift som stammer direkte fra den oversanselige verden. Guds sorg over menneskenes kriger er uendelig dyp, og han sørger over alle de menneskelivene som går tapt i disse meningsløse krigene. Han vender sitt ansikt vekk fra oss i sorg, når vi utkjemper våre blodige slag på slagmarken.

Reformasjonen av kirken må forventes å bli voldelig!

Men gjennom hele BB finner man passasjer i teksten som tilsynelatende stemmer over ens med VmL – vi kjenner igjen formuleringer og bruddstykker, men der hvor det skrevne er fullkoment logisk og uten indre motsetninger i VmL, har forfatteren av BB flettet inn et mørkebudskap som mange ikke helt får øye på, og for mange virker det hele både logisk og tilforlatelig. Men det er bare tilsynelatende logisk, og denne typen utspekulert falskneri er de eldste eksperter på! De sniker inn sine splittende budskaper, ganske umerkelig, svært troverdig og uten at en årvåken leser merker det! Og i sin omtale av hvordan en fremtidig reformasjon av den danske kirke kan komme til å foregå, fokuserer (jeg hadde nær sagt, selvfølgelig) ikke forfatteren på hvordan en slik reformasjon vil kunne gjennomføres med ro og verdighet, nei, her får vi lese at en eventuell refomasjon sannsynligvis vil vekke vrede, og endog kan komme til å bli voldelig. 

”Men mange smaa og uudviklede Menneskeaander vil sikkert vredes paa eder, vredes fordi de nu faar at vide, at de selv skal sone deres Synder, vredes, fordi de i Fremtiden selv maa bære det fulde Ansvar for alle deres slette Handlinger, vredes fordi de, Jordeliv efter Jordeliv, selv skal arbejde paa at udrense al Synd, alt ondt og stygt af deres Sind og Tanker, vredes fordi Maalet: vor Faders Rige, ligger saa langt ude i Horisonten som en svagt lysende Stjerne - Aarmillioner fjernet fra deres aandelige Jeg!”

Her fokuseres det på synd, på slette handlinger, på vrede, på det som er ondt og stygt, og på det forferdelige i at målet ligger årmillioner ut i fremtiden. Hvor er håpet, hvor er trøsten, hvor er optimismen? Det er så godt som fraværende! Og igjen vil jeg minne om at man også i VmL, vil kunne finne passasjer og avsnitt som forteller om de vonde konsekvensene av våre gale valg, men i VmL er alt satt inn i en sammenheng av rettferdighet og av håp og trøst! Det er det ikke i BB! Og selv om målet, at Kristus har ført alle mennskene til enden av deres vandring i den jordiske verden, og vi alle samles i Guds rike, ligger lant ute i fremtiden, så inneholder livet her på jorden for de fleste uendelig mange ting å gledes over; kjærlighet, musikk, kunst, naturopplevelser, samhørighet, følelsen av å være ett med Gud osv, livet er sannelig ikke kun lidelse og mørke. De yngste har bragt verden en himmelsk skatt av kunstverker til glede for menneskene, og de gjør stadig vekk alt de kan for å gjøre livet på jorden lettere!

Elendighetsbeskrivelse som strategi!

Etter dette begynner forfatteren av BB en historisk gjennomgang av hendelsesforløpet fra de eldste skapte de første mennesker. Vi kjenner historien fra VmL, men også her presenteres det synspunkter som står i motsetning til VmL, og det hele fremføres i en annen og tung språkføring, med vekt på hvor mørket har gjort sine anslag, og vunnet frem på bekostning av lyset.

For eksempel unnlater forfatteren helt å nevne at de eldste faktisk hadde en delvis "god hensikt” da de skapte de første menneskene. Det var ikke kun egoisme som lå bak de eldstes skapelsesforsøk; de ønsket å skape orden i det kaoset som var oppstått på jorden som en følge av at mørket befruktet de livsspirene som Gud hadde nedlagt i jordens "skjød" og alle mulige slags gigantiske og blodtørstige skapninger var fremkommet. Og denne ”gode hensikt”, at de eldste håpet at deres skapninger, ledet av dem, kunne skape orden i det jordiske kaoset, medførte at de eldstes skapninger ble belivet med evig liv. Men et evig liv som vandrende spøkelser – levende, men uten bevissthet - uten tanke og vilje. Til tider var det enorme mengder av disse "zombiene" vandrende rundt på jorden, og de eldste kunne intet gjøre for å hjelpe dem. Og nettopp dette elendige livet til deres skapninger var årsaken til at noen av de eldste fattet medlidenhet med dem og ville hjelpe dem, og da Gud henvendte seg til de eldste for å kalle på dem, ba noen av de eldste Gud om hjelp til sine skapninger, og Gud sa seg villig til å påta seg ansvaret for dem. Hvorfor nevner ikke forfatteren dette? Etter min mening, fordi det ikke ville passe inn i hans bevisste tekstoppbygning, der hensikten er å dynge leseren ned med destruktive tanker, slik at det endelige budskapet om Guds mulige avbrytelse av all kontakt med menneskene, kommer til å fremstå som en fullkommen naturlig konsekvens av elendighetsbeskrivelsen.

”De Ældste mente sig magtfuldkomne nok til at skabe Væsener af deres egen Støbning, i deres egen Lignelse. Men de evnede kun at frembringe et »Menneskedyr« uden et aandeligt Jeg, uden Tanke og Villie. Menneskene blev saaledes skabt imod Guds Ønske og Villie! Mørkets Fyrste, hans faldne Brødre og Søstre, forsøgte paa forskellig Vis at lede disse uhyggeligt udseende Væsener til at danne ordnede Samfund o. s. v. o. s. v., hvilket alt totalt mislykkedes. I mægtige, uordnede Flokke levede de spredt over store Dele af Jorden. Strid og Slagsmaal, Mord og atter Mord hørte til Dagens Orden. Da disse Tilstande havde varet i mange og lange Tider, blev tilsidst nogle af de Ældste paa det dybeste grebet af Sorg og Anger over de frygtelige Skuespil, som de daglig var Vidner til i den menneskelige Verden, og i deres Fortvivlelse anraabte de deres Fader om Hjælp for disse elendige Væsener.”

Og også når det gjelder de eldstes motivasjon for å la seg inkarnere som mennesker på jorden, gis i BB en annen begrunnelse enn den vi kjenner fra VmL. I VmL sies det at det var for å slippe unna de forferdelige lidelsene de eldste opplevde ved å leve i ”det ødelagte rike” – i BB sies det at det var for ytterligere å kunne bekjempe de yngste!

Kristendommen er grusom!

Etter dette følger et langt avsnitt om hvordan Ardor har ”forurenset” alle religioner, for å hindre menneskene å få den rette oppfatning av Gud, og for å hindre menneskene i å oppnå kontakt med Gud. Men også her, i beskrivelsen av religionenes fremvekst, finner vi dette totale fraværet av lys/mørke-perspektiv! Her er ingen optimisme, intet håp, ingen kjærlighet. Det legges ingen vekt på at lyset faktisk i perioder vant større utbredelse, og at mange religioner, om enn formørket av Ardor, tross alt har medført mange kjærlighetsgjerninger. Og selv om mange grusomheter er utført i kristendommens navn, er det jo ikke bare ugjerninger som preger kristendommens historie! Men nesten intet av det lyse og kjærlige blir nevnt. Her er et sitat, som godt illustrerer mitt poeng, synes jeg:

”Men jeg beder eder tænke over alt det forfærdelige, som Kristendommen har bragt over Menneskene; tænke paa de talrige Religionskrige - udkæmpet Tid efter anden - tænke paa Inkvisitionens Rædsler, tænke paa Bartholomæusnatten, tænke paa Kætterbaalene, der blussede op rundt om i de kristne Lande! Gyser I ikke, forfærdes I ikke ved Tanken om alle disse Skændselsgerninger udført af Kirkens Mænd til Guds og Kristi Ære?”

Og dette er jo ganske riktig en del av kristendommens triste fortid, og man vil også finne lignende avsnitte i VmL, men der fremstilles kristendommen som en blanding av mørke og lys – mens i BB er det kun den mørke delen av kristendommens fortid som understrekes!

Synlige forbedringer vil ikke kunne ses før om årtusener!

Så kommer vi frem til det tidspunkt der Ardor vinnes tilbake til Lyset! Og her tas det spørsmål opp, som også er behandlet i S&S, om hvorfor ikke lysere tider straks opprinner på jorden, når mørkets fyrste, Satan, er vendt hjem til Gud. På dette svarer så forfatteren av ”Bispebrevet”:

”Aarhundred efter Aarhundred, Aartusind efter Aartusind maa Slægter fødes og dø, førend der for Alvor kan blive Tale om en virkelig synlig Forbedring.” 

Årtusener må altså gå før det vil kunne merkes noen virkelig synlig forbedring av livet på jorden. Kan det stemme? Tusener av år? Merker ikke allerede vi, som lever mindre enn hundre år etter Ardors omvending allerede store forbedringer? Jo, så avgjort - det er definitivt mange beviser for at mye har skjedd også på jordeplanet etter at de eldste vendte hjem. Større og større deler av verden lever i fred og organisjasjoner for samarbeid over landegrensene får stadig større innflytelse. Skammens mur som i en årrekke delte Europa i to er revet og kommunismens makt og den kalde krigen er bragt til ende. Er det ikke, til tross for at det fremdeles er mye lidelse i verden, meget å glede seg over? Skal det gå tusenvis av år før vi merker noen fremgang? Visst er det fremdeles mye lidelse, sult og nød i menneskenes verden, og som det fortelles i VmL, så er Guds sorg over denne lidelse uendelig dyp. Og vi skylder alle å gjøre alt vi kan, for å råde bot på menneskers lidelse, der hvor vi kan. Men at det skal gå tusener av år før vi vil merke fremgang? Det tror jeg ikke!! Dette må være de eldstes pessimistiske og formørkede fremtidsvisjoner!

»mon noget er umuligt for Herren?«

I VmL får vi vite, at når hver nye ånd går inn i en ny inkarnasjon, bestemmer Gud når dødsdagen vil inntreffe for det pågjeldende menneske. Også på dette feltet forsøker BB å spre forvirring, da forfatteren påstår at for JA bestemte ikke Gud hennes dødsdag, fordi Gud ikke visste hvor lang tid hennes arbeid ville ta. Og ved å henvise til et bibelsted, ”mon noget er umulig for Herren?”, antyder også forfatteren at Gud i noen tilfeller kan komme til å ”bryte inn” i de jordiske lover, hvilket fullstendig avvises i VmL!

”Da vor jordiske Hjælper gik ind til sin nuværende Inkarnation, satte vor Fader ingen bestemt Grænse for hendes Levetid paa Jorden, fordi Han, hvis det lykkedes for hende at gaa den rette Vej, havde flere store Arbejder til hende at udføre under Inkarnationen. Og ingen - selv ikke Gud - kunde saa længe i Forvejen vide, hvor lang Tid det vilde tage for hende at udføre disse Arbejder. Dødsdagen maatte saaledes afhænge af, hvorlænge hendes svage Legeme formaaede at klare sig under Livsløbet. Ovenfor siger jeg til eder med et gammelt »Bibelord«, »mon noget er umuligt for Herren?«”

Rett etter at dette sitat står i teksten, følger så en, etter min mening, dunkel og uklar forklaring, der forfatteren motsier seg selv og hevder at Gud likevel ikke vil gripe inn i det jordiske, men likevel - tanken er sådd, og blir lett stående.

Merk også at det gamle bibelord,  »mon noget er umuligt for Herren?« faktisk her brukes for annen gang! Ved å gjenta dette utsagn ennå en gang, oppnås enda bedre den effekt at det lett blir stående et bilde i leserens bevissthet om at Gud virkelig kan tenkes å gripe inn i menneskelivet ved å handle imot de fysiske og biologiske lover. Er det ikke akkurat denne logikk som ligger til grunn for troen på at det er Jesu’ legeme som oppstår fra døden? For intet er jo umulig for Herren!

Man blir uselvstendig av å ha altfor hyppig kontakt med Gud!

I BB finner vi en annen meget omstridt påstand, nemlig den om at man blir uselvstendig av å ha for hyppig kontakt med Gud. Her avslører etter min mening forfatteren av BB for alvor at han må være en av de eldste, for de eldstes  liv var jo nettopp preget av at de ingen kontakt hadde med Gud, mens en lysets ånd fullt ut ville være klar over at Gud følger enhver av sine skapninger kontinuerlig gjennom hvert eneste sekund av deres liv. Gud har gjennom skapelsen av vår ånd knyttet oss til seg selv og til lyset med et ubrytelig bånd, og til tross for at vi selv for en tid kan bryte kontakten med Gud på vår side, betyr det overhode ikke at kontakten brytes hos Gud. Han fortsetter å følge oss, og venter kun på det øyeblikket da han ser at en ørliten tankespire om et annet liv er ved å våkne til live i vårt sinn, slik at vi er mottagelig for lysets kjærlige tilgivelse, og til et fornyet liv under Guds ledelse gjennom skytsånden.

Det var jo nettopp de eldstes uvilje mot å lytte til Guds advarsel, som beredte deres eget fall, og deres dype lidelser som mørkets slaver. At disse eldste ville forsøke å innbille menneskene at for hyppig kontakt med Gud gjør oss uselvstendige er ikke til å undres over, for var det noe som virkelig truet deres verdensherredømme, var det at menneskene fattet tillit til at Gud er tilgjengelig for alle og enhver til alle tider - gjennom bønnen. Derfor er det ganske naturlig at forfatteren av BB uttrykker seg slik han gjør om vårt forhold til Gud:

”Thi selv om vor Fader altid er rede til at høre paa Menneskers Klageraab og rede til at hjælpe dem, hvis det tiltrænges, saa er det ikke Meningen, at man daglig skal føre lange »Samtaler« med Ham eller daglig lade sig lede af Ham i alt, hvad man foretager sig. Hverken Gud eller Skytsaanden - Samvittigheden - har den Art Forbindelser med Menneskene; var dette Tilfældet, vilde disse aldrig naa til at blive selvtænkende og selvhandlende Personligheder, men kun være som Børn, der klynger sig til Moders Skørter.”

Dette er ikke på noen måte i samsvar med VmL, der vi får vite at vi kan be til Gud når som helst, om hva som helst! Han er alltid rede til å lytte til oss i sin uendelige tålmodighet og kjærlighet til oss, og det står overhode ingenting i VmL som skulle tyde på at man blir uselvstendig av å spørre Gud til råds. Og er det noen som tror, på fullt alvor, at man vil kunne få et svar av Gud, som gjør at man blir uselvstendig?

Disse tankene står også i et meget skarpt motsetningsforhold til det som sies i VmL, om Guds forhold til Jesus, der vi får vite at Gud hadde en ”uavbrutt tankeforbindelse” med Jesus. Og ikke bare det, det står også at dette har vært tilfelle for mange av de yngste, i det de i full tillit til Gud har gitt seg helt og holdent inn under hans ledelse.

Dette står i VmL, på side 192:
"I de Inkarnationer, som den ældste af de Yngste gennemlevede, var Gud
personlig hans Skytsaand og Leder(Samvittighed) i uafbrudt Tankeforbindelse
med Sønnen, ingen andre har haft Gud til Skytsaand fra det Øjeblik de fødtes
til det jordiske Liv, men mange af de inkarnerede Yngste har under
Jordelivet, i Kraf af deres urokkelige Tillid til Gud, selv givet sig ind
under Hans Ledeslse og Beskyttelse, hvorved deres Skytaand er blevet
overflødig, da Gud altid i eet og alt tager sig af dem, der nærer en
ubegrænset Tillid til Ham".

I følge ”Bispebrevet” går ”Gud” heller ikke av veien for å ”brennmerke” dem som ikke oppfyller hans ønsker. Hvor lenge vil denne brennmerking bli stående? Hvor stor er ”Guds” hevnlyst? Skal ”Guds” brennmerking bli stående til evig tid?

”Ja, vælg nu den rette Vej! Thi har I ikke inden for den Frist, vor Fader har givet eder, udrettet det, som Han har paalagt eder, eller vender I eder fra Ham og fra Hans Bøn om Hjælp, da vil Han ikke oftere kalde paa det danske Folk, thi da har I - Folkets kirkelige Repræsentanter - vist eder uværdige til Hans Tillid. Muligvis kan vor Fader da ad andre Veje, f. Eks. gennem Oversættelser til andre Sprog faa sit Budskab frem i Verden, men da staar I med Skammen, dér hvor I kunde have staaet med Hæder! Og vor Fader vil da - aandelig talt - over eders Hoveder skrive et lysende, flammende: Mene Tekel! Vejet og fundet for let!!”

Avvis alle som i fremtiden kommer med et ”budskap” - de er falske profeter!

Så vil jeg, når jeg nå nærmer meg slutten av min lesing av ”Bispebrevet”, dette mørke skrift, henvise til det sted, som i mine øyne er skreddersydd med to mål for øye. For det første, formidles det budskap at der ikke, fra oversanselig side, er mer å tilføye til menneskenes viten om det oversanselige. Det ”ser ut” som det her skrevne er en advarsel mot løgnaktige medier – men slik det er formulert, er det reelle budskapet at det aldri mer vil bli opplyst noe om det oversanselige til menneskeheten, fra Gud, Kristus, eller de yngste. Med VmL og tilhørende skrifter er det slutt på alle nye erkjennelser og all ny viten om de oversanselige fenomener! Aldri mer vil hverken Gud, Jesus eller andre av lysets ånder meddele seg til menneskeheten. 

”Endvidere skal jeg sige til eder: at I, naar I har gennemført Revisionen af Kristendommen, maa være forberedt paa, at Mænd og Kvinder, der kalder sig »Medier« - Midlere mellem vor og eders Verden - muligvis vil komme til eder med »Budskaber« og »Meddelelser«, som de vil sige, de har modtaget fra Gud, Kristus eller fra deres Skytsaander. Afvis dem alle; thi det, de vil bringe eder, er kun Menneskeværk. Hverken vor Fader, Kristus eller vi - Menneskenes aandelige Ledere - har talt eller vil i Fremtiden tale med dem om de oversanselige Problemer, thi de er alle selvbestaltede Midlere, mange ejer end ikke de mediumistiske Gaver. Ingen Sinde oftere vil vor Fader give Menneskeheden et Budskab i Lighed med »Vandrer mod Lyset«.”

Dette står i meget sterk kontrast til det som fortelles i ”Spørsmål og svar”. Der får vi vite at, tvert i mot – menneskene vil i all fremtid fortsette å få tankeinspirasjon fra lysets ånder i den oversanselige verden. Og i S&S står det helt klart at de mennesker som vil arbeide på denne måten, med rette kan kalle seg medier og midlere mellom den oversanselige og den jordiske verden. (S&S I, side 16) I mine øyne, er ovenstående sitat fra BB, i tillegg til å ville frata oss fremtidshåpet, også spesialdesignet for å kunne brukes til å så splid, og til å bekrige mennesker som i fremtiden bringer nye sannheter til menneskene! Med dette sitatet i hånd, vil de kunne stemples som ”falske profeter”, og avvises. Hva vi jo også har sett at enkelte VmL-tilhengere dessverre har gjort. På denne måten sikrer forfatteren av BB seg at kampen mot Guds utsendinger, mot de yngste, vil fortsette også inn i fremtiden, og pågå så lenge som noen tilslutter seg disse tankene i BB.

Gud vil muligens forlate menneskene og la dem synke ned i mørke!

”Bispebrevet” nærmer seg nå sin avslutning. Forfatteren har gjennom hele brevet dynget leseren ned med håpløshet og pessimisme. Og når han til slutt spiller ut sitt "trumfkort" virker det som en helt logisk konsekvens av all den elendigheten han har beskrevet for oss. Verden er nær ved å gå under, og mørket er i ferd med å seire på alle fronter, og i tillegg til det har de danske biskopene totalt sviktet ditt løfte til Gud om å reformere den danske kirken på grunnlag av VmL. Alt håp synes nå snart å være ute. Gud er trett, og selv om han lenges etter å hjelpe oss, klarer han det rett og slett ikke. Det gjenstår nå muligens kun en løsning: Gud må avbryte all forbindelse med menneskene, for å la dem synke så dypt ned i mørke, synd og ugjerninger som de kan komme, for så å begynne hele arbeidet med å bringe dem fremover mot lyset på nytt igjen.

”Nu er Tiden inde, nu maa I afgøre, om I vil holde eders Løfte til vor Fader - eller om I haanligt vil vende eder bort fra Ham og fra Hans Henvendelse. Men husk, at Gud ikke i Længden kan udholde at følge det, der sker i den jordiske Verden. Millioner af Menneskers Lidelser og Elendighed har fremkaldt en uendelig Sorg i Hans Sind. Han længes inderligt efter at kunne bringe Hjælp og Fred til de lidende Mennesker. Men Han formaar det ikke, førend I har knæsat Hans Budskab. Og vil I ikke gøre det, da maa Han, muligvis, for lange, lange Tider afbryde al Forbindelse med Menneskeheden - maaske i Aarmillioner - indtil Menneskene er kommet saa dybt ned i Mørke, Synd og Ugerninger, at Han ved sine Udsendinge kan begynde - helt forfra - et nyt Forsøg paa at lede dem ud af Mørket, fremad mod Lyset!”

Jeg vil i denne sammenheng minne om noe som står i VmL:

”I store Træk giver Gud ved den ældste af de Yngste et Udkast for Menneskenes Liv paa Jorden,…”

Hvert eneste menneskes liv planlegges altså av Gud ved menneskehetens leder, Kristus. Jeg kan vanskelig tenke meg at Kristus ville fortsette dette arbeidet alene, mens Gud var totalt fraværende. Da ville jo Kristus være større enn Gud, om han klarte å utstå menneskenes lidelser og ikke Gud, og det sier han selv at han ikke er. Om Gud ikke klarer å utstå menneskenes lidelser, vil garantert heller ikke Kristus kunne klare det. Jeg kan ikke se annet enn at resulatet av at Gud vendte menneskene ryggen måtte bli at ingen inkarnasjoner lengre ville finne sted, og jorden ville legges totalt øde! Så i realiteten truer ”Gud” menneskene med en altomfattende katastrofe! Og hva som skulle foregå i sfærene, kan man vanskelig forestille seg, da ingen av de yngste selvfølgelig ville ha motsatt seg Guds vilje, og ingen undervisning eller annen hjelp fra de yngste ville ha funnet sted i årmillioner. Ville et nytt helvete ha blitt resultatet? Oppstått etter ”Guds” vilje?

Og når så forfatteren av ”Bispebrevet” oppforder Danmarks biskoper til å velge ”den rette Vej, men vælg den uden Tvang; thi Gud tvinger ingen til å gjøre det rett!” da lyder dette ganske makabert i mine ører. De skal handle frivillig, men hvis de ikke gjør som ”Gud ” vil, så forlater han menneskeheten for årmillioner framover! Snakk om frivillighet!

Når det hevdes i BB at Gud kan tenkes å avbryte all forbindelse med oss, må dette sies å være det tydeligste bevis på at BB ikke handler om sannhetens Gud, men løgnens "Gud". Vår sanne far har skapt hver enkelt av oss, han elsker oss med en kjærlighet som er uendelig dyp, han lover oss i VmL, at han alltid vil motta våre bønner, han er alltid rede til å hjelpe oss – han vil aldri forlate oss. Gud har knyttet et lysbånd til hver enkelt av oss, hvor det strømmer en ubrytelig lysstrøm. Gud vil aldri overlate oss til oss selv – det lover han oss i VmL!

Det sier seg selv at medlemmene av "Selskabet til VmLs Udbredelse" overhode ikke hadde noen sjanse til å overbevise de danske biskopene om at de burde reformere den danske kirken i 1938. Man kommer ikke i dialog med kirkens biskoper ved først å fordømme alt kirken, kristendommen, og prestene står for. Dersom en henvendelse skulle ha sjanser til å møte noen gjenklang hos biskopene, måtte den, etter min mening ha vært formet som en utstrakt hånd, en vennlig invitasjon til dialog, basert på tro, håp, kjærlighet – og selvfølgelig med det alvor som situasjonen tilsa. Vi vet alle at forfatteren av ”Bispebrevet” til fulle oppnådde det som var hans mål. Det ble ingen dialog med den danske kirke, og det ble ingen reformasjon, basert på VmL. Men jeg mener det også er viktig å huske på at forfatteren hadde flere hensikter! Et av hans mål med Bispebrevet, mener jeg, har også vært å så splid innad blant VmL-tilhengerne, og det målet oppnådde han til fulle. Indre splid og ødelagte vennskap ble resulatet av striden omkring BB, og ikke lenge etter ble hele Selkabet nedbrutt og oppløst av indre stridigheter, og ledelsen ga en stor del av medlemmene skylden for at en henvendelse til biskopene i 1939 for å minne dem på tidsfristen ikke ble sendt, fordi mange av medlemmene ikke ville underskrive oppropet. Ikke å undres over at de ikke ville sette sitt navn på skrivet, som påsto at de kristnes bønner ikke høres av Gud, fordi de kristnes Gud er en oppkonstruert, ikke-eksisterende figur. Hvilket hovmod!

Bispebrevet kan umulig stamme fra Rasmus Malling-Hansen!

Det er nesten så sorgen og opprørtheten over dette triste skrift veller opp i meg og maktstjeler meg fullstendig. Dette er så trist, så trist – så tungt så tungt. Men heldigvis, så er det mulig å riste det av seg – for dette kan virkelig ikke være sant! Jeg er sikrere enn noen gang på at hele dette forferdelige brev – ”Bispebrevet” er et falsum! Dette er så definitivt ikke forfattet av en av lysets ånder, og definitivt ikke diktert JA av hennes kloke fader, Rasmus Malling-Hansen slik hun selv var overbevist om. Det må definitivt være forfattet av en av de eldste, for å forvirre oss, ta fra oss håpet, for å splitte oss, og hindre lysets fremgang på jorden.

Som en meget stor kontrast til ”Bispebrevet”, vil jeg gjerne her, helt til slutt, innsette de vakre, og håpefulle ord som avslutter Guds tjeners tale i VmL! Her er det i sannhet en annen tanke som ligger bak – en tanke som er inspirert av lyset – av kjærligheten og av GUD!

"Men ville I vandre ad de Lysets Veje, som den ældste af de Yngste, eders frivillige Fører og Leder, her har udpeget for eder; ville I støtte eder til den Haand, han kærligt strækker mod eder; ville I med Tillid modtage det Budskab, der her gives eder i eders Faders Navn for at bringe eder den Klarhed og Fred, som I alle søge: da vil eders Fader fryde sig over eder, da ville Lysets Børn med større Glæde lade sig føde iblandt eder for at drage eder ud af Mørket, da vil eders Vandring, om end den bliver lang og besværlig, dog afkortes med mange Tidsevigheder. Thi da ville de Sædekorn, eders Fader har nedlagt i eders Hjerter, spire frem over Mørket, blomstre og bære Frugt, ikke ti, ikke tyve, ej heller tresindstyve Fold, men Tusinde Gange Tusinde Fold!
Mennesker! vælger nu de Veje, ad hvilke I og eders Efterkommere i Fremtiden skulle vandre! Vælger uden Tvang! thi Gud den Almægtige tvinger ingen, og ingen skal tvinge sin Næste. Men beder alle eders Fader styrke eders Villie, at den kan sejre over det onde og bære eder fremad mod Lyset!
Mennesker! eders Fader længes efter eder; Han følger eder i ondt og i godt. Han følger eder i Sorg og i Glæde, hvad enten I vandre i det dybeste Mørke eller i det klareste Lys. Hans Kærlighed til eder er umaalelig, og Hans Taalmod er uden Grænse.

Mennesker! eders Fader længes efter eder!
Han bød mig, sin Tjener, at bringe eder alle Hans faderlige Hilsen.
Hans Fred være med eder i Evigheders Evighed!

Amen.”

Slik uttrykker en av Lysets ånder seg, når han taler til menneskeheten!

Oslo 21.04.05

Sverre Avnskog

Skrevet av Sverre Avnskog