Sover Ardor, eller står han ved Kristi side?
En artikkel av Sverre Avnskog

I den siste tiden har det blitt hevdet av enkelte at Ardor ikke hviler i en søvnlignende tilstand, slik Johanne Agerskov skriver i et av sine brev fra hennes Copibøger, men at han allerede nå deltar i arbeidet med å lede menneskeåndene til Guds rike. Derfor bestemte jeg meg for å undersøke hva som sies om dette spørsmålet i kildene. Og i den følgende lille fremstillingen kan du lese hva jeg fant ut.

Det sitatet som det oftest henvises til når det gjelder Ardors søvntilstand, finner vi i et brev fra Johanne Agerskov til finsmeden A. Andér fra 1927(No 64 i JAC). Det var ham som laget flere elektriske modeller av universet, basert på Knud Brønnums tegninger. I brevet skrev hun bl. a.:

”…at Ardor hvilede i en fast Søvn, og at han skulde hvile, indtil alle Menneskeaander havde tilgivet ham.”

Først vil jeg understreke at det her står at Ardor skal hvile i denne faste søvnen frem til alle menneskene har tilgitt ham, og altså ikke helt frem til det ikke finnes mennesker igjen på jorden, slik enkelte har oppfattet det som. Gud fortsatte å skape nye menneskeånder frem til de siste inkarnerte eldste døde, ca 1980/90, og disse meget unge menneskeåndene har flere millioner år foran seg med inkarnasjoner på jorden. Det vil selvsagt ikke gå så lang tid før alle mennesker har tilgitt Ardor. Det er i hvert fall jeg personlig overbevist om. Jeg tror Vandrer mod Lyset! vil være hele menneskehetens felleseie innen få hundre år – og i hvert fall innen noen få tusen år. Kanskje også tidligere enn dette. Alle ånder får nå undervisning i VmL mellom sine inkarnasjoner, og får kjennskap til den enorme viktigheten av som menneske å tilgi Ardor, både for å mildne hans lidelser, men også for å fri seg fra hans onde forbannelser, og for å gi et personlig bidrag til at lyset kan vinne frem på jorden. Denne undervisningen vil selvsagt gi seg utslag på jorden ved at VmLs budskap vil finne gjenklang hos flere og flere mennesker, med den følgen at forståelsen for tilgivelsen av Ardor vil øke og utbre seg fra menneske til menneske. Dette vil selvsagt ikke ta flere millioner av år, og når alle mennesker i et jordeliv har tilgitt Ardor, vil Gud vekke ham opp fra hans søvn, slik at han kan bygge opp sin personlighet igjen, og anvende sine mektige krefter ved sine yngre brødre og søstres side i kampen for lysets seier over mørket.

Den situasjonen nå Ardor befinner seg i, er jo forresten ikke ukjent fra jorden. I enkelte tilfeller blir hardt skadede mennesker lagt i kunstig koma, mens legene identifiserer deres skader, eller mens de får den nødvendige behandlingen som kan gjøre dem friske nok til å vekkes opp igjen og puste for egen maskin. Det Gud har gjort for Ardor, kan meget vel sammenlignes med en slik kunstig koma i den jordiske verden, og når Ardor gjenoppvåkner en gang i fremtiden, vil også han være fri fra sine egne forbannelser, som nå som en konsekvens av Guds lover er rettet mot ham selv, for alle onde tanker og handlinger vender før eller siden tilbake til sin opphavsmann. Og med tanke på det gigantiske omfanget av det onde som mørket har drevet Ardor til, må man vel nesten anta at han har vært nær ved å bli knust av disse mektige mørkekreftene som han selv har utløst. Det står jo også i VmL, at dersom ikke Gud straks hadde bortslettet de forbannelsene Ardor i hat utslynget mot Ham, ville de ha utslettet Ardor øyeblikkelig.

Å tro at Ardor var så fri av disse destruktive kreftene allerede kort tid etter at han hadde fortalt beretningen om sitt fall til mediet Johanne Agerskov slik at han kunne arbeide ved Kristi side, vil jeg derfor holde for helt usannsynlig. Bare med den største anstrengelse, og med stor støtte fra noen av de yngste klarte han å avgi sin beretning etter et års hviletid, og i og med at han derved hadde fremsatt sin bønn til hele menneskeheten om å tilgi ham, hadde Ardor nå gjort det som var mulig for ham så langt, og tiden etterpå måtte nødvendigvis bli en ventetid for ham, for å se om menneskene ville besvare hans bønn. Som vi vet, ble det intet av den planlagte reformasjonen av den danske kirken, og dermed nådde ikke Ardors bønn om tilgivelse frem til mer enn et lite fåtall personer. Og jeg er sikker på at før det store flertallet av mennesker har tilgitt Ardor, vil det ikke være mulig for ham å bidra med noe som helst i lysets tjeneste, for alt det onde som skjer på jorden hver eneste time, minutt og sekund, vil tynge Ardor så dypt og skape så uutholdelige lidelser i hans sinn at Gud i sin dype barmhjertighet har latt ham få tilbringe denne ventetiden i dyp søvn, fri fra å måtte beskue all den ondskap han selv har forårsaken blant menneskene, og fri fra å måtte lide den uutholdelig selvpåførte mentale smerten fra sine onde forbannelser og tanker som nå har vendt seg mot ham selv. Aldri går tiden så uendelig langsomt som når hvert eneste sekund oppleves som en uutholdelig tortur av sinnet. Jeg tror vi skal være glad og takknemlig for at Gud har befridd Ardor midlertidig for å måtte oppleve dette, for hans lidelser vil bli store nok når den tiden kommer, at han må gjennom en tilgivelsesprosess med hvert enkelt menneske, for hans lidelser vil selvsagt ikke være over med ett i det alle har tilgitt ham – det er kun begynnelsen. Siden må Ardor gjøre opp sitt regnskap i forhold til hver enkelt, vil jeg tro, og det vil bli krevende nok. Alle må gjøre opp for det de har påført andre av lidelse, og slik vil det også måtte bli for Ardor, men jeg tro at hans motivasjon for å bistå Kristus i å føre alle de millioner på millioner av gjenværende menneskeåndene frem til Guds rike vil være overmåte stor, og han vil også gjennom sine egne lidelser være spesielt godt skikket til å føle medlidenhet med de lidende, for ingen er bedre i stand til å hjelpe og forstå andre enn den som har lidd selv og reist seg igjen.

Men hvor mange mennesker er det som hittil har tilgitt Ardor? Noen få hundre? Kanskje så mye som noen tusen? Med tanke på at det lever milliarder av mennesker på jorden, er dette å regne som en dråpe i havet, og først når det store flertallet av mennesker har tilgitt ham, vil det kunne ha en effekt som virkelig merkes. Og inntil det skjer, får altså Ardor lov til å hvile i dyp søvn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rembrandt: "The return of the prodigal son."

Hvor stor troverdighet har Johanne Agerskovs brev?

Personlig har jeg lest alle skriftene utgitt av Michael og Johanne Agerskov mange ganger, og mener jeg har et godt grunnlag for å vurdere de ulike skriftene opp mot hverandre. De brevene JA utga i sine kopibøker (JAC 1-4) kan man grovt sett dele inn i tre kategorier.

1.     De som ble diktert henne gjennom tankeinspirasjon på samme måte som VmL.

2.     De som ble til ved at hennes egne tanker ble ledet i riktig retning av oversanselige ånder.

3.     De som fullt og helt står for JAs egne regning.

Det er selvfølgelig kun brevene i kategori 1 som fullt og helt står på høyde med de øvrige skriftene, men til gjengjeld har jeg personlig ikke funnet noe som helst i de opplysningene som ble gitt JA i brevene fra den oversanselige verden som strider mot VmL eller tilhørende skrifter. Og når JA oppgir at Ardor vil sove frem til menneskene har tilgitt ham, finner jeg ingen grunn til å betvile at den opplysningen er riktig. I brevet der opplysningen gis, forteller JA at hun har vært i kontakt med den oversanselige verden, og hun forteller også om en annen person, som kun omtales som H., og oppgir at også han er en av dem som hviler i tung søvn, og muligens vil gjøre det i flere hundre år fremover.

De fleste VmL-tilhengere kjenner vel til kontroversene omkring det såkalte ”Bispebrevet”, som JA utga i 1938, og personlig tilhører jeg dem som er overbevist om at dette brevet er en forfalskning, som en av de eldste klarte å lure JA til å utgi gjennom å imitere hennes fars ånd, Leo. Men ingen steder i de øvrige brevene har jeg funnet noe som bare minner om tankene fra Bispebrevet – alt fremstår som fullt ut troverdig og helt i tråd med de øvrige verkene. Ja, så sent som i 1934 forteller Leo gjennom JA inngående om de eldstes geniale evner til å imitere selv de yngste, og hvordan det var nærmest umulig for enhver å avsløre forfalskningen, og hvordan disse eldste dro så meget mørke omkring mediet som svarte på deres henvendelse at det var komplett umulig for de yngste å gripe inn – de måtte bare som passive vitner se på at de eldste hadde fått kontroll over mediet. I disse brevene videreformidler faktisk JA selv de viktigste opplysningene vi eier, man kan nesten si selve grunnlaget, for å kunne forstå hvordan hun også kunne bli ført bak lyset bare fire år senere. Det er nærliggende å betrakte disse brevene som en indirekte advarsel til JA om hvor stor risiko det var for at selv hun kunne bli narret.

Men de øvrige brevene er altså fullt ut troverdige, og faktisk er det ikke bare i dem vi får vite at noen av de eldste sover. I SOS II, spm 52a står følgende:

”(Mange af de dybest faldne hviler her i en tryg Søvn. Ogsaa dette er en Hjælp fra deres Fader, idet disse elendige Væsener gennem en langvarig Søvnhvile fjernes saa langt fra den jordiske Tilværelse, at de efter Opvaagningen med større Ro kan skue tilbage paa de talrige egenmægtige Inkarnationer, for hvilke de skal gøre Gud Regnskab.)”

Selv om dette sitatet bare indirekte gjelder Ardor, mener jeg det må være en selvfølge at dette også må gjelde for ham, for han var jo den av de eldste som hadde falt aller dypest for mørket. Her finner vi altså samsvar mellom brevet til Andér fra 1927 og Supplement II som ble utgitt i 1930. De som ikke anser brevene for å være 100 % til å stole på, er muligens også av den oppfatningen at de eldste kan ha klart å innsnike falske opplysninger i Supplementene. Til det er å svare at jeg heller ikke har funnet noe som tyder i den retningen. Jeg skal innrømme at jeg har hatt mine tvil om Supplementene, fordi jeg har opplevd at språkføringen i dem på enkelte punkter ikke samsvarer fullt og helt med VmL – men det gjelder altså kun språkføringen og ikke selve innholdet. Men da jeg ble klar over at Supplementene ble til på en litt annen måte enn VmL forsto jeg hvorfor jeg hadde reagert: Der hvor VmL ble diktert i det danske språk til mediet, av ånder som befant seg i samme rom som henne, ble det for å besvare spørsmålene til supplementene opprettet en radiofonisk tankeforbindelse mellom mediet og Leo, slik at han kunne besvare spørsmålene hennes uansett hvor han befant seg i universet. Og til forskjell fra VmL, der altså tankene ble overført i det danske språk, ble svarene til supplementene overført til hennes åndelige hjerne ved hjelp av ”åndelig” tankespråk, som deretter ble oversatt i mediets åndelige hjerne og deretter overført til hennes fysiske hjerne. Derfor ligger språket i Supplementene tettere opp til mediets egen individuelle måte å uttrykke seg på, og skiller seg dermed ut fra språket i VmL, som mer direkte gjengir åndenes egen språkføring. Johanne Agerskovs måte å uttrykke seg på kunne ofte være meget rett frem, uten noe forsøk på å pynte på uttalelsene og gjøre dem mer diplomatiske, og dette kan i visse tilfeller spores i supplementene, og det var dette jeg fanget opp, da jeg er utstyrt med en meget fintfølende språksans. Men dette er bare for bagateller å regne, og den oversanselige verden står fullt og helt inne for supplementene og deres innhold.

Kristi tale!

Men vi har faktisk enda en kilde til å vurdere troverdigheten av utsagnet om at Ardor vil sove frem til menneskene har tilgitt ham, og det er i Kristi tale i VmL. Kristus sier dette om Ardor:

”Til sidst henvender jeg mig til alle Mennesker paa den hele Jord, og jeg beder eder alle: søger at fatte Medlidenhed med vor ældste Broder, søger at tilgive, hvad han har forbrudt mod eder, at de mange Forbandelser, han har udslynget, kunne brydes og bortslettes!

    Ja, tilgiver ham af eders ganske Hjerte; da vil han i sin dybe Taknemmelighed staa ved min Side og hjælpe mig af sin ganske Styrke med at lede eder til vor Fader. –”

Dersom man studerer den siste setningen her, så vil man måtte erkjenne at Kristus sier ganske direkte at det er først når menneskene har tilgitt Ardor, at han vil stå ved Kristi side og hjelpe ham av sin ganske styrke. Og det er det lille ordet ”da” som er nøkkelordet i setningen:

”Ja, tilgiver ham af eders ganske Hjerte; da vil han i sin dybe Taknemmelighed staa ved min Side og hjælpe mig af sin ganske Styrke…”(uthevelsen er gjort av meg).

Først må altså tilgivelsen fra menneskene finne sted, og deretter vil Ardor kunne stå ved sin brors side!

Vi har altså tre kilder som bekrefter at Ardor ikke vil kunne bidra med noe i arbeidet med å føre menneskene frem til Guds rike før menneskene har tilgitt ham: Brevet til Andér fra 1927 – nr 64 i JAC, spørsmål 52a i Supplement II, og siste avsnitt i Kristi tale i selve VmL! For meg personlig er dette mer enn tilstrekkelig til å dokumentere at opplysningen om hans midlertidige søvntilstand medfører riktighet! Men vi som elsker VmL kan selvfølgelig bidra til å forkorte den tiden Ardor må befinne seg i dyp søvn, ved å arbeide for lysets fremgang på jorden og utbre kjennskapet til VmL, slik at flest mulig får greie på at "den onde" - "mørkets fyrste" er vendt om, og at han gjennom VmL har bønnfalt menneskene om å tilgi ham.

Og så vil Ardor være rede til å stride ved sin brors side?

Hva som er helt klart, er at når Ardor våkner opp etter at alle mennesker har tilgitt ham, så vil de mørkebåndene som menneskene er bundet med til Ardors forbannelser være erstattet av kjærlighetsbånd som vil binde dem alle til ham. Vi må nok også kunne regne med at det tidspunktet når dette inntrer ligger flere hundre år inn i fremtiden, og det virker derfor rimelig å anta at også de grufulle eteropptegnelsene som Ardor skapte før sin omvendelse til lyset ikke lengre vil være i virksomhet, for Ardor skapte vanligvis disse eteropptegnelsene for noen få århundrer inn i fremtiden. Dette betyr at den oppvåknede Ardor vil kunne slippe å oppleve de aller verste grusomhetene som han selv har planlagt, og menneskenes kår vil sannsynligvis ha bedret seg meget siden den dagen da han vendte om. Og hans onde tanker vil ikke lengre ramme ham selv, fordi menneskene har besvart hans inderlige bønn om tilgivelse.

Men helt renset for mørke vil vel neppe Ardor være ennå, selv om den lange søvnen sikkert har lagt avstand til all den ondskap og alle de grusomheter han har vært opphavet til. Hva som en gang er skapt av Gud, kan aldri ødelegges helt og holdent av mørket, men det må vær helt klart at den lysgnisten som var igjen i Ardors personlighet da han vendte om, kan ikke ha vært særlig kraftig. I SOS I, spm 42 står det uttrykt slik om hva som skjedde med de eldstes lyspersonlighet da de forlot Guds Rike:

"Thi disse Ældstes Lyspersonlighed ødelagdes, da de i Tidernes Morgen forlod Guds Rige for at gaa deres egne Veje. Og den uendelig svage Lysgnist, der blev tilbage i deres Personlighed - fordi det, som direkte stammer fra Guds eget Væsen, ikke kan tilintetgøres uden af Gud selv - var saa ringe, at den ikke formaaede at reagere overfor al den Ondskab, de Synder og Forbrydelser, som de Ældste planlagde og udførte i den menneskelige Tilværelse." SOS I, spm 42

Det ble altså kun igjen en uendelig svak lysgnist! Og dette må i høyeste grad også gjelde for Ardor, som var den som sammen med sin dual sank aller dypest ned i mørket. Der er derfor vanskelig å se for seg at Ardor allerede etter noen hundre eller tusen år i søvn vil være såpass renset for mørke, at han vil kunne delta i arbeidet med å lede menneskeheten frem til Guds rike. Til sammenligning kan det nevnes at det i Johanne Agerskovs Copibøger, brevbesvarelse nr 16 fra 1919, på spørsmål fra pastor Wemmelund i et tankediktat fra Leo oppgis at de eldste som vendte hjem først, etter at de hadde bedt om Guds hjelp for sine elendige skapninger, måtte bruke 2 millioner år på å rense seg fullkomment fra mørket:

”2. De Ældste, der henvendte sig til Gud om Hjælp til deres mislykkede Værk (Menneskenes Skabelse), var i Minoritet. Paa deres Bøn tog Gud sig af Menneskeheden, og tilgav disse Ældste, der henvendte sig til Ham. De førtes bort fra det "ødelagte Rige" og tilbragte c: 2 Millioner Aar paa en af de fjerne Kloder, til de fuldkommen lutrede kunde vende tilbage til Guds Rige = Centralsolen.

    Flertallet af de Ældste angrede ikke og forblev derfor i det "ødelagte Rige", hvorfra de paa mange forskellige Maader søgte at hæmme Guds og de Yngstes Indflydelse paa Menneskene.” JAC, brev nr. 16, 1919 – besvarelse til Pastor Wemmelund

Jeg finner det derfor personlig høyst usannsynlig at Ardor allerede ved oppvåkningen vil være i stand til å stride ved sin bror Kristi side! Men om det vil ta flere millioner år, eller om Ardor på grunn av den særstilling han står i gjennom sin bønn om tilgivelse til menneskene vil bruke kortere tid på å gjenoppbygge sin personlighet, er vanskelig å si noe sikkert om. På den ene siden virker det kanskje ikke rimelig at han, som ledet de andre eldste på villspor skulle være blant dem som relativt tidlig kan vende helt renset tilbake til lyset, mens hans likesinnede blant de dypest falne vil måtte bruke flere millioner år mer enn ham. På den annen side, har Ardor jo nå bedt meget ydmykt og inderlig om tilgivelse, og når denne tilgivelsen gis, vil dens effekt være meget stor, og når Ardor har blitt tilgitt, vil den etterfølgende tilgivelsen av de andre eldste, som nødvendigvis må finne sted, falle meget lett – med den følgen at alle vil tjene på det!

Så dette spørsmålet om varigheten av den perioden som vil gå fra Ardor våkner opp fra søvnen og frem til han kan stå ved Kristi side i arbeidet for lyset, tror jeg vi må overlate til Gud å besvare. Sikkert er det i hvert fall at vi alle en gang i en ganske fjern fremtid, vil få rikelig med tid til samvær med Ardor og de andre eldste, slik at vi vil lære å elske dem og sette pris på dem for hva de er, og dette vil muligvis kunne skje lenge før de to er fullt ut renset for mørket, og på den måten vil menneskeåndene kunne gi et betydelig bidrag til Ardor og hans duals fulle restituering som lysvesener:

"Hver eneste Menneskeaand vil paa Lysets Kloder, dér, hvor deres videre Udvikling foregaar, engang - om Aarmillioner - blive stillet overfor Ardor og hans Dual for igennem lange Tiders Samvær at lære: at fatte en dyb og inderlig Kærlighed til dem begge. Og har de lært fuldtud at elske disse to, der var den første og egentlige Aarsag til Menneskehedens Skabelse, da vil de hurtig og let kunne overføre denne Kærlighed til alle de Ældste, selv om de først senere hen lærer dem at kende, efter som disse genvinder den mistede Lyspersonlighed. Thi længe før den Tid indtræder, da alle de Ældste har genopbygget deres Personlighed, vil enhver Menneskeaand fuldtud være naaet til Forstaaelsen af: at har deres talrige Jordelivs Lidelser, Sorger og Kampe i den jordiske Mørkeverden været svære at gennemleve, saa kan intet af alt det, som de har maattet gennemgaa, sammenlignes med de Ældstes Elendighed, Synd og Lidelser. Og ud fra denne Forstaaelse vil der i deres Sind og Tanke - om end langsomt - skabes en rig, dyb, inderlig og varig Følelse for de ældre Brødre og Søstre. -"  SOS II Spm 47

Og hvordan vil det i en gang i en uendelig fjern fremtid arte seg for de eldste å skue tilbake på den kampen mellom lyset og mørket som de var opphavet til? Vil de noensinne kunne tilgi seg selv, eller vil de for all fremtid være fulle av skam ved tanke på at de en gang frivillig underla seg mørkets makt og ble dets slaver? Hva som er sikkert, er at de eldste trenger ikke ”kun” tilgivelse fra Gud og fra dem de har forvoldt lidelser; jeg vil tro at kanskje den aller største utfordringen for dem vil være å tilgi seg selv, og ikke dømme seg selv for hardt, for den tyngende viten om sitt eget fall kan til syvende og sist bli den tyngste børen å bære. Jeg vil tro at de eldstes fall for all evighet vil ligge der som et vemodsfylt minne, som vil bedrøve dem, men også gi deres sinn en dybde og et følelsesregister som vil være unikt! Og vår kjærlighet og omtanke for dem vil være uendelig stor!

 

 

Oslo, 26.06.10
Sverre Avnskog