| Hvem var Knud Brønnum? |
| En biografi av Sverre Avnskog |
| Den første av de virkelig store Vandrer mod Lyset-pionerene var arkitekt Knud Brønnum. Han var i kontakt med Johanne Agerskov første gang i 1920, etter å ha lest Vandrer mod Lyset! og et brev fra Johanne Agerskov, der hun takker for hans vennlige brev, er bevart i hennes copibøker. Brønnum og hans kone ble etter hvert nære venner av familien Agerskov, og Brønnum ble en pasjonert talsmann for VmL både offentlig og privat. Utfra brevveksling mellom personer som kjente ham, kan det virke som hans virksomhet for VmL kostet ham både oppdrag som arkitekt og hans ekteskap. Brønnum drev gjennom mange år en utstrakt virksomhet for å gjøre VmL kjent i den danske offentligheten, han holdt foredrag, skrev bøker, holdt gudstjenester på basis av VmL, og var mangeårig medlem av bestyrelsen for "Selskabet til VmLs Udbredelse". Fra brev han skrev mot slutten av sitt liv til blant annet forfatteren Chr. Jørgensen, som var en annen ivrig talsmann for VmL, kan vi fastslå at han beholdt sitt engasjement like til det siste - VmL var og ble hovedengasjementet i hans liv! Det er derfor med dyp respekt for mannen Knud Brønnum jeg har begynt å søke etter informasjon i ulike kilder via internett, og størstedelen av det jeg presenterer i denne biografien, er funnet via søk i åpne kilder på nettet. Det har vist seg meget vanskelig å få informasjon på annen måte - og det sier nok en del om Knud Brønnum at han ligger begravet i "De ukjentes grav" - uten noen gravsten eller annen markering av stedet. Johanne Agerskov var av den oppfatningen at det var en temmelig primitiv skikk å minnes de døde på en kirkegård, der deres benrester befant seg, og at det ville være en mye verdigere og vakrere skikk å minnes dem hjemme i sin stue i hjemlige omgivelser. Kanskje sluttet Knud Brønnum seg til denne oppfatningen. Takket være et registreringsskjema til den tredje utgaven av Ph. Weilbachs kunstnerleksikon, som oppbevares i Danmarks Kunstmuseum, vet vi litt om Brønnums virksomhet som arkitekt. Men han har vært meget sparsom med utfyllingen av personlige opplysninger i skjemaet, og har f. eks. ikke skrevet navnet på noen av sine hustruer - kun at han var gift på ny etter at hans første hustru døde. Men skjemaet forteller at Knud Harald Brønnum ble født i København 7. desember 1878. |
Her er under arbeid:
|
 |
| På internett omtales en bygning i Tordenskjoldsgade 1 som "Brønnum-huset". Såvidt jeg har funnet ut, ble både bygningen og gaten anlagt i 1866, og i første etasje etablerte Valdemar Brønnum, Knud Brønnums far, et konditori, som besto i flere generasjoner med Brønnum'er. I løpet av årene ble konditoriet omdannet til restaurant. Og "Brønnum" lå meget strategisk plassert rett ved siden av Det Kongelige Teater ved Kongens Nytorv. I dag er "Brønnum" ombygget til billettkontor for Det Kongelige Teater, i følge kildene. Til venstre ses et foto av et av Valdemar Brønnums utstillingvinduer fra 1929. Til høyre ses skiltet til konditori "Brønnum" helt til venstre på et bilde fra begynnelsen av 1930-årene. Begge fotos: Det Kongelige Bibliotek |
|
Det har vært et virkelig møysommelig arbeide å finne dokumentasjon om Knud Brønnums liv og virke. Min danske venn, Vagn Ranfelt, har hjulpet meg i å søke opp spor etter familien Brønnum, og det første vi fant på nettet, var et dokument fra folketellingen i 1925. En god del av registreringsskjemaene fra de danske folketellingene er scannet inn, og kan søkes på nettet. Brønnums brev de første årene han engasjerte seg i VmL, viste at han fra1926 hadde adressen Jagtvej 87 i København. Et søk på denne adressen viser at i 1925 bodde Olga Steen Brønnum på denne adressen sammen med sine 6 barn. Registreringen viser at Olga var skilt, og på den tiden da registreringen skjedde, var hun innlagt på Sct. Josef Hospital. En av hennes sønner, Børge Brønnum, som står oppført i registreringen, var også en av dem som har engasjert seg for VmL gjennom et langt liv, og han døde for mindre enn et år siden - i en alder av over 90 år! En annen av sønnene, den litt eldre Svend Steen Brønnum, kjenner jeg også igjen fra artikler i den danske dagspressen. Registreringsskjemaet viser at han var soldat i 1925. Jeg visste fra før av at Børge Brønnum var en nevø av Knud, så jeg skjønte raskt at Olga Steen Brønnum var tildigere gift med Knud Brønnums bror, Andreas Martin Brønnum. Men hvorfor delte Knud Brønnum leilighet med sin fraskilte brors hustru fra 1926 og utover? |
 |
| Registreringsskjemaet fra folketellingen i 1925, som viser at i Jagtvej 87, Knud Brønnums adresse fra 1926, bodde den fraskilte Olga Brønnum sammen med sine fem barn, blant dem Børge Brønnum, født i 1917. Legg også merke til at den eldste sønnen, Axel Steen Brønnum, var konditor. Ikke usannsynlig hadde han sitt arbeid i familiebedriften, "Brønnum" konditori. |
|
Videre søk i folketellingene ga disse to treffene: København, København (Staden), Snarens Kvarter, Compagniestr. N. 60, Stue-Etagen, 313, FT-1840, C7996
Samtlige personer i husstanden København, København (Staden), Tordenskjoldsgade (Ulige numre), Kjøbenhavn Øster Kvarter, Tordenskjoldsgade 1,Matr.300 Stuen, 1, FT-1885, C9648
|
| På en webside for slektsforskning, laget av Johanne Geertsen, kan man følge slekten Brønnum helt tilbake til den første registrerte forfader, Christen Brønnum, født ca 1672. Hans kones navn er ukjent (n.n. født ca 1675) og også hvor han stammet fra, men hans sønn, Anders Christensen Brønnum, ble født ca 1698 i Hørby, Hjørring - og siden den gang holdt slekten til i Hjørring i flere ledd fremover i tid. Det er ikke opplyst om noe yrke for noen av de nærmest etterkommende Brønnum'er før Andreas Brønnum, født ca 1804, som blir oppgitt å ha vært urtekræmmer, men det virker ikke urimelig å anta at Brønnum-slekten først og fremst har livnært seg av fremstilling og salg av ulike typer fødevarer. Med urtekræmmer tenker man først og fremst på en som lever av å selge tørkede urter, først og fremst til bruk som medisinplanter. |
 |
| Slekten Brønnum hadde i mange år tilhold i Hjørring på Jylland. Anders Christensen Brønnum ble født ca 1698 i Hørby Hjørring. Ovenstående kobberstikk av Hjørring fra 1768 viser at Hjørring var en jordbruksbygd. Les mer om Hjørring på internett: www.byprofil.dk/side6133.html. Copyright: Det Kongelige Bibliotek |
|
Anders Christensen Brønnum, 1698 - 1774, ble gift 25 Nov. 1757 i Romdrup, |
 |
 |
| Et gammelt postkort som viser "Springvannspladsen" i Hjørring, der Brønnum-slekten holdt til gjennom en årrekke, før Andreas Brønnum, født ca 1804, flyttet til København og livnærte seg som urtekræmmer. |
| Her i Skt Petri Kirke, Sokkelund i København giftet Andreas Brønnum seg med sin hustru, Catharine Elisabeth Boldt, 28 januar 1831. De slo seg ned i Compagniestredet 60 i København. Andreas og Catharina Brønnum hadde i 1840 fått 6 barn, hvorav den yngste, Valdemar Brønnum, som var 1 år ved folketellingen det året, senere ble far til Knud Harald Brønnum, som var 6 år ved folketellingen i 1885. |
|
Slik ser en kortfattet oversikt over Knud Brønnums kjente forfedre ut: Christen Brønnum, født ca 1672, gift med n.n, født ca 1675 Anders Christensen Brønnum, 1698 - 1774, Hørby, Hjørring, gift med Magdalene Bering, f. ca. 1722 Johannes Christian Brønnum, 1758-1923, Hørby, Hjørring, gift med Sistine Marie Cortsen, f. 14 Jul. 1775 Andreas Brønnum, urtekræmmer, f. 1804, Taars, Hjørring, gift med Catharine Elisabeth Boldt, f. 23 Mar. 1810 Valdemar Emil Brønnum, konditor, født ca 1839, gift med Anna Johanne Brønnum, født ca 1847 Knud Harald Brønnum, arkitekt, født 1878, København, gift med ? Ja, hvem var egentlig Knud Brønnum gift med? Det var lenge en gåte for meg, men etter hvert har jeg kunnet fastslå at grunnen til at Brønnum hadde samme adresse som sin svigerinne, var at hun ble hans andre hustru i 1926. Ganske nylig fikk jeg også en meget gledelig overraskelse, da jeg ble kontaktet av en person med inngående kjenneskap til det brønnumske slektstre, og da falt de siste brikkene på plass når det gjelder Knud Brønnums personalia og personlige forhold. Så jeg kan nå fastslå at Knud Brønnum døde i januar 1953, og at han ble gift første gang 31.01.1905 med Marie Kristine Andresen, født 20.04.1878, død 20.07.1921, og andre gang 19.07.1926 med Olga Steen Brønnum, født 1878, død 1965. I første ekteskap fikk Brønnum og hans kone datteren, Vera Louise Brønnum, født 05.02.1908, død 21.03. 2002. I andre ekteskap ingen barn.
|
 |
 |
| Valdemar Brønnum, som etablerte conditoriet "Brønnum" i Tordenskioldsgade 1 i København, har det ikke lyktes å finne noe bilde av. Men her er i hvert fall hans eldste sønn, Knud Brønnums bror, Andreas Martin Brønnum, f. 1867, som var konditor som sin far. Bildet til venstre skal være fra hans 70 års dag, og det ser ut til å være hans sønn, Svend som står ved siden av ham. Bildet over er fra 1942. Begge foto: Det Kongelige Bibliotek |
 |
 |
 |
| Dette bildet av Svend Brønnum, f. 1903, skal være fra 1990, altså er han nærmere 86 år på bildet! Jeg må si han holdt seg utrolig godt! Svend skrev avisartikler om religiøse spørsmål, tydelig inspirert av VmL! Foto: Det Kongelige Bibliotek |
| Den langt yngre broren, Børge Brønnum, f. 1917, er her fotografert i 1979. Børge var en meget varm talsmann for VmL hele sitt voksne liv, og ble meget gammel - han døde først i 2008. Foto: Privat |
| Og her den eldste av søstrene, Elsa, f. 1907, gift med Sigurd Folmer-Hansen, som utga 1939-utgaven av Vandrer mod Lyset! Både Sigurd og Elsa var aktive tilhengere av VmL i alle år. De slo seg ned i Frankrike på sine eldre dager. Foto: Privat |
 |
| Ovenstående bilde er det eneste av Knud Brønnum det hittil har lyktes for meg å oppspore, til tross for iherdige anstrengelser. Knud Brønnum ses med papirer i hendene sammen med to andre store forkjempere for VmL, Viggo og Gertrud Prior i det som skulle bli de sistnevntes nye hus i 1937. Bildet befinner seg, av alle steder, i Det danske Udvandrerarkiv! Forklaringen på det er at Viggo Priors bror, Eric Prior, som eide bildet, donerte hele sin brev- og fotosamling til udvandrerarkivet før sin død. Eric Prior var også dansk, men utvandret i 1924 til USA. Den tredje broren, Kay Prior, laget i 1975 en engelsk oversettelse av VmL, som aldri ble utgitt. Som man ser av forstørrelsen av Knud Brønnum øverst på siden, er dessverre ikke bildet særlig skarpt, men det gir likevel et godt inntrykk av hvordan Knud Brønnum så ut, synes jeg. Forhåpentligvis vil det dukke opp flere bilder av ham etter hvert! Copyright: Det danske Udvandrerarkiv, Ålborg. |
| Sommeren 1904 var Knud Brønnum på en to måneders studiereise til Tyskland og Italia sammen med sin venn arkitekt Sophus Weidemann. Og som eksempler på sin arkitektoniske arbeider, nevner han i Weilbach-skjemaet Grosserer Axel Øhlenschlægers Villa i Vedbæk, 1910, Kgl. Kapelmester Georg Høebergs Hus i Vedbæk, 1911 og ombygningen af Højstrup Hovedbygning ved Helsingør, 1910-1914. Høeberg er forresten hans mors pikenavn, så ikke usannsynlig er Georg Høeberg en slektning av Brønnum. Det var flere Høeberg'er som var musikere, og Brønnum nevner dem som slektninger som var kunstnere. I Akademisk Architektforenings medlemsblad Architekten fikk Brønnum i 1916 publisert to artikler der han forteller om flere av sine større arbeider. Så langt er dette den eneste dokumentasjonen vi har av hans arkitektvirksomhet. Jeg publiserer derfor begge artiklene fra Architekten i sin helhet, som et bevis på at Knud Brønnum virkelig fikk utført noen store arbeider, selv om det kan synes som om hans virksomhet som talsmann for Vandrer mod Lyset! mer og mer overskygget hans yrkeskarriere som arkitekt. |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| I tillegg til å tegne hus, designet Knud Brønnum også møbler, for i en artikkel i Jyllands-posten fra 11.10.1997 står det at en Knud Brønnum reol ble solgt på en av Bruun Rasmussens kunstauksjoner for 30 000 kroner. Og i lys av Brønnums yrkesvirksomhet er det kanskje ikke å forundres over at han fattet spesiell interesse for det store tempelet i Atlantis, som ble omtalt i inkarnasjonsberetningen til Atze, og Johanne Agerskov har beskrevet det tette samarbeidet som oppsto mellom henne og Brønnum tidlig på 1930-tallet, da han laget sine velkjente tegninger av tempelet basert på opplysninger som ble oppgitt fra oversanselig side gjennom mediet Johanne Agerskov. Det finnes også en modell av tempelet laget i tre, og såvidt jeg har forstått, var det Knud Brønnum selv som laget modellen. |
 |
| Tempelet på Atlantis - modell laget av Knud Brønnum på grunnlag av nøyaktige opplysninger som han mottok fra oversanselig side gjennom mediet Johanne Agerskov. Modellen eies i dag av Vandrer mod Lyset Fond og Forlag. |
 |
 |
 |
 |
 |
| Her ses noen av Knud Brønnums tegninger av tempelet på Atlantis. Som man ser av tegningen til høyre, er de datert 1931. |
 |
| Et annet emne som interesserte Knud Brønnum i sterk grad, var beskrivelsen av universet i VmL. På grunnlag av beskrivelsen laget han ovenstående tegning, som sto trykket i hans Haandbog til hjælp ved studiet af "V.m.L." fra 1925. På grunnlag av tegningen laget senere kleinsmeden A. Andér flere modeller av universet, og også brødrene Prior laget modeller. Personlig er jeg dog av den oppfatningen at Brønnum feiltolket noen av opplysningene i VmL, da han lot modersolparene rotere i samme plan som storsirkelen, mens det korrekte, etter min mening, skal være at de skal rotere i et plan som står vinkelrett på storsirkelen, som propeller på et fly. |
| Om det er vanskelig å finne dokumentasjon om Knud Brønnums virksomhet som arkitekt, etterlot han seg et rikholdig materiale om Vandrer mod Lyset, og det er nok ikke å ta for hardt i å hevde at VmL ble hans desiderte hovedinteresse i livet, etter at han ble kjent med verket allerede i utgivelsesåret 1920, da han var ca 41 år. Knud Brønnum publiserte flere bøker, han holdt foredrag og gudstjenester, skrev artikler og var mangeårig medlem av bestyrelsen for Selskabet til "Vandrer mod Lysets" Udbredelse, som ble stiftet i 1924. Kanskje aller mest konsentrert kommer Knud Brønnums dype fascinasjon for VmL til uttrykk i det lille skriftet Hvad er "Vandrer mod Lyset"? Og hvad bringer "Vandrer mod Lyset" Menneskene fra 1928. |
|
Sammen med opplysningene om tempelets nøyaktige størrelsesforhold, fikk Knud Brønnum også en rikholdig informasjon om alle omstendighetene vedrørende byggingen av tempelet. En annen meget varm tilhenger av VmL, en av Prior-brødrene, Viggo Prior, har skrevet dette om Atzes tempel:
Viggo Priors kommentarer til Atzes Tempel på Atlantis
Jeg har bestræbt mig for at gengive alt så korrekt, som jeg opfattede det og nedskrev det samme aften, som det blev mig fortalt.
På Atlantis, hvor Atzes Tempel lå, fandtes en bjærgkæde, som der er givet udtryk for over indgangen til templet. De to nederste trekanter betegnede to mindre bjerge. Den øverste et større bjerg, og spidsen af den symboliserer, at der var tale om en ildspruden vulkan.
En kort beretning om Atlantis, hvor øen lå og, hvad der skete med den samt andre interessante oplysninger, kan læses i "Vandrer mod Lyset" pag. 180-182. Endvidere gives der i Atzes Inkarnationsberetning mange enkeltheder om templets funktion i det dengang religiøse kultus.
Endelig skal henvises til en model af Atzes Tempel, som er udført efter tegninger og beskrivelser samlet og bearbejdet af arkitekt Knud Brønnum i 1931.
Templet er opført ca. 600 år før øen, Atlantis' undergang.
Stenpladerne blev tilhugget med værktøj lavet af en særlig broncelegering.
Kun een sten af hele bygningen blev forhugget og måtte udskiftes. Det var i muren forneden.
Stenene blev transporteret ved hjælp af slæder eller lignende med ruller under, trukket af "slaver".
Stenen blev løftet med to kraner, hvor 4-500 mand haledes i kæder lavet af bronce. "Slavernes" hænder var beskyttet af skindlapper.
Stenkanterne blev dækket med fåreskind til beskyttelse under arbejdet.
De store sten blev løftet ca.
Stenene blev indsmurt i talg for at de skulle kunne glide lettere ned. Intet bindemiddel blev brugt.
I søjlerne, som bestod af flere stykker, var udhugget 4 huller, således at de kunne tages med en griber og med kran løftes og sættes ind på plads. Hullerne indgik senere i de ornamenter, som senere, da templet var færdigt, blev indhugget i søjlerne. Om søjlerne var fæstet ringe, hvori fakler kunne stikkes ind.
Kvinderne arbejdede med på templet. F.eks. bar de jord til at fylde templet op med for lettere at kunne arbejde derpå. Kun to mand kom af dage under arbejdet, og det skete fra øverste etage, hvorfra de styrtede ned.
"Slaverne" var ikke, som vi forstår det. De måtte nærmest sammenlignes med kommunale embedsmænd. De fik gode boliger, mad og klæder og blev ikke overanstrengte. Når en mand blev træt under arbejdet, trådte han blot tilbage og en anden sat ind.
Templet havde stået i 500 år før Atze levede og virkede på Atlantis som gudesønnen, overkonge og øverste præst. Hans opgave var at afsløre el. åbenbare den mysteriekultus, der vildførte og hæmmede befolkningens religiøse udvikling i en guddommelig tro, der mundede ud i et ritual: Mord på et menneske.
I Knud Brønnums bog: Tanker over Vandrer mod Lyset pag. 141 oplyses det, at De Ældste begyndte deres egenmægtige inkarnation på Atlantis ca. 50 år før dette rige opslugtes af havet ved et vulkansk udbrud, der indtraf ca. 12.000 år før Kristi. Viggo Prior 1931 - 1940 - 1972 |
 |
| Viggo og Gertrud Prior fotografert i 1945. Begge var meget dedikerte tilhengere av VmL. Det var sammen med ekteparet Prior at Knud Brønnum ble fotografert på det hittil eneste kjente fotografi av ham. Foto: Det danske Udvandrerarkiv |
 |
| Viggo Prior laget denne innretningen beregnet på å tegne opp modersolenes planetspor etter som de beveget seg fremover. "Maskinen" baserte seg på Knud Brønnums tolkning av forklaringen i VmL, der han mente at modersolparene roterte i samme plan som storsirkelen. Foto: Jane Skou |
 |
 |
| På grunnlag av Knud Brønnums tegning av universet, laget kleinsmed A. Andér disse to modellene utstyrt med elektriske motorer som satte modersolene i rotasjon rundt sentralsolen. Modellen til venstre laget han allerede i 1921, modellen til høyre i 1930. De vakte stor interesse og ingeniører fra Polyteknisk Læreanstalt kom for å ta dem i nærmere øyensyn. Begge fotos: Jane Skou |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| I brevhodet til mange av Knud Brønnums brev, står det at han var medlem av AA, som betyr Akademisk Architektforening. For å kunne bli medlem her, måtte man ha tittelen cand. arch. som på Knud Brønnums tid bare kunne erhverves ved å fullføre studiet ved Det Kongelige danske Kunstakademis Arkitektskole, på bildet over. Brønnum fikk tillatelse til avgang(som det het den gangen) i 1907. Undervisningen var individuell for hver enkelt student. |
 |
| Sammen med det eneste kjente fotografiet av Knud Brønnum, fantes også en del brev som han skrev til USA. Begge deler oppbevares i Dansk Udvandrerarkiv. Og hvorfor i all verden finnes det brev og bilde av Knud Brønnum der, av alle steder? Det skyldes at Brønnum korresponderte med en annen meget stor VmL forkjemper, som var utvandret til Amerika, nemlig Eric Prior. Brevet til venstre er skrevet til Eric og Bodil Prior ca 1931, og viser tydelig at Olga og Knud på denne tiden var ektefeller. Min venn Vagn Ranfelt møtte Knud Brønnum personlig i hans hjem i Hovmarksvej 66 i 1944, og på eget initiativ fortalte Brønnum ham at han hadde opplevd å bli utsatt for kritikk fordi han hadde giftet seg med sin brors fraskilte hustru. I mine øyne er en slik kritikk helt ubegrunnet. Kjærligheten finner sine egne veier, og det er ingen grunn til å kritisere Brønnum for hans valg av ektefelle!! Copyright: Det danske Udvandrerarkiv. |
|
"Fra min tidligste Ungdom har jeg kun interesseret mig for mit architektoniske Studium og senere for min Virksomhed som Architekt, indtil jeg fik det etisk-religiøse Værk "Vandrer mod Lyset" i Hænde; thi dette Værk viste mig ikke alene Livets Maal og Livets Mening, men det besvarede de store Spørgsmaal, der andnu aldrig var blevet løst for os Mennesker i en saa klar, logisk og levende Form, at jeg forstod, at dette Værk maatte være af langt større Betydning for os Mennesker end et hvilket som helst andet interessant kunstnerisk, historisk, religiøst eller filosofisk Værk, og jeg blev en af "Vandrer mod Lyset"s Talsmænd; thi jeg turde ikke tage Ansvaret for at lade dette Værk ligge upaaagtet hen, men jeg har med inderlig Glæde taget Ansvaret for at føre det frem. Og nu er mit Arbejde delt mellem min Virksomhed som Architekt og min Opgave som "Vandrer mod Lyset"s Talsmand." Knud Brønnum, 12/4 1930 i Registreringsskjemaet til Ph. Weilbachs Kunstnerlexikon, tredie udgave. (Oppbevart i Danmarks Kunstbibliotek). |
| Arkitekt Knud Harald Brønnum, fotografert i 1937. Bildet er funnet blant Eric Priors etterlatte papirer i Det danske Udvandrerarkiv. |
 |
|
På et registreringskort fra Kunstmuseet, fremgår det at Knud Brønnum fikk sin første utdanning på Borgerdydsskolen på Christianshavn, hvor han gikk ut i juni 1893 fra dens 3. Realklasse, for deretter å gå tre år i murerlære som svenn. Deretter bygningstegner, tegnet hos Gustav Vermehren, dimittert fra Teknisk Skole, hvis Bygningsafdeling han gjennemgik. Optaget i Akademiets alm. Forberedende klasse 28/9 1900. 29/9 1905 Tilladelse til Afgang. Afgang 1/5 1907. Og i Weilbach-skjemaet skriver Knud Brønnum selv dette i rubrikken "Uddannelse (med Aarsangivelser), Elevforhold, Lærere o. l. Har andre Kunstnere haft betydning for Deres Kunst og da hvilke?: "Efter at have været i Murerlære hos Murermester C. Licht, og dér været med ved Opførelsen af Raadhuset, gik jeg paa teknisk Skole - Dagskolen for Bygningshaandverkere - og fortsatte derefter min Uddannelse paa Academiet under kammerherre F. Meldahl, hvis architektoniske og kunstneriske Viden og personlige Elskværdighed var mig en opmuntrende Støtte og Hjælp under mit Studie. Jeg fik Afgang som Architekt 1' Maj 1907, og har baade før og efter min Afgangarbejdet hos flere Architekter, som jeg kan takke saavel for min praktiske som min for den kunstneriske Uddannelse, jeg i den Tid fik hos dem, endtil jeg begyndte min Virksomhed som privat Architekt." |
 |
| Knud Harald Brønnum fikk den aller beste utdanningen en ung mann fra Københavns borgerskap kunne få, og var avgangselev ved Borgerdydsskolen på Christianshavn i juli 1893. |
 |
 |
 |
|
Etter å ha fullført Borgerdydsskolens Realklasse i 1893, var Knud Brønnum murersvenn i tre år hos murermester Christian Vilhelm Rask Licht, 1843-1902. Foto: Det Kongelige Bibliotek |
| Knud Brønnum fremhevet selv kammerherre Ferdinand Meldahl, 1827-1908 som en som hadde hatt stor betydning for hans utdanning til arkitekt. Foto: Det Kongelige bibliotek |
| Knud Brønnum tegnet med Gustav Vermehren, 1863-1931 på hans forberedende skole til Akademiet. Vermehrens malerier er mye brukt på artnet, og i 2007 var maleriet over til salgs på en av Bruun-Rasmussens kunstauksjoner. |
 |
 |
| I 1924 ga Knud Brønnum ut sin første bok, som selvfølgelig handlet om VmL: Tanker over "Vandrer mod Lyset", og i 1925 utkom "Haandbog til "Vandrer mod Lyset". Over ses to eksemplarer som har tilhørt henholdsvis Johanne Agerskov og Michael Agerskov. Bøkene tilhører i dag etterkommere i Agerskov-familien, som eier en stor del av de bøkene Inger Agerskov etterlot seg. Foto: Sverre Avnskog |
 |
 |
 |
|
Tanker over "Vandrer mod Lyset" fra 1924 må sies å være hovedverket i Knud Brønnums relativt lille forfatterskap. Men om forfatterskapet ikke er særlig stort, vitner det i alle fall om en meget dyptfølt hengivenhet til de tankene som presenteres i VmL. Brønnum var tydeligvis dypt grepet av VmL, og levde seg med meget stor entusiasme inn i rollen som en av VmLs store talsmenn. Som man kan se av et åpent brev han leste opp på årsmøtet i Selskabet til VmLs Udbredelse i 1936, var Brønnum i mange år overbevist om at han var en av de yngste, som hadde påtatt seg misjonen å utbre VmL i Danmark. Men senere kom han til å tvile på at dette virkelig var tilfelle. Men i forordet til Tanker over VmL skriver han: "Da jeg havde læst "Vandrer mod Lyset", blev jeg grebet af den storslaaede Skønhed og mægtige Kærlighed, der strømmer os i Møde fra dens Blade, og jeg følte klart, at her var Svaret paa det store "Hvorfor", som vi Mennesker forgæves har stillet, men aldrig tidligere faaet besvaret. Ud fra min egen Forstaaelse af "Vandrer mod Lysets" uendelige store Betydning for os alle, baade for denne Slægt og for alle kommende Slægter, har jeg i denne lille Bog samlet nogle af de Tanker, der, ved en mere indgaaende og uddybende Læsning af Værlet, er bleved kaldt til Live hos mig. Og det er mit inderlige Haab, at den maa kunne hjælpe nogle af mine Medmennesker til den rette Forstaaelsen af, hvad "Vandrer mod Lyset" er, og derigennem til Forstaaelse af: a t Anden Juledag 1923." |
 |
 |
 |
 |
| Haandbog til Hjælp ved Studiet af "Vandrer mod Lyset" ga Knud Brønnum ut i 1925, og boken er ment som et hjelpemiddel ved studiet av VmL. Det er bygget opp av tre deler: Først en detaljert innholdsfortegnelse over VmLs innhold, et stikkordsregister med henvisninger til verket, og til slutt en avdeling med ordforklaringer. Helt bakerst i boken er også trykket en tegning av universet, som inspirerte både kleinsmeden A. Andér og brødrene Cay og Viggo Prior til å konstruere mekaniske modeller. Som jeg har nevnt før, mener jeg Knud Brønnum feiltolket opplysningene i VmL da han lot modersolparene rotere i samme plan som storsirkelen. Dette er en emne som har vært gjenstand for mange diskusjoner blant VmL-tilhengere i løpet av de siste årene. |
|
I 1925 fulgte Knud Brønnum opp sine bokutgivelser med en forelesningsrekke over VmL i København. I forbindelse med forelesningene ble han intervjuet i Berlingske Tidende, og intervjuet sto på trykk 16. februar 1925. EN SPIRITIST-BIBEL Bibelen er Menneskeværk. – ”Vandrer mod Lyset” – Et Budskap fra Gud. HUSMODEREN, DER FIK AABENBARINGER Kan Fru lektor Agerskov besvare det store ”Hvorfor”? For nogle Aar siden vakte det i spiritistisk interesserede Kredse megen Opsigt, da der udkom en Bog: V a n d r e r m o d L y s e t, der blev betegnet som intet mindre end en ny Bibel ... og den Oprindelse, som man tillagde den, var ikke mindre ejendommelig, idet den kaldtes en Aabenbaring, nedskrevet som et Budskab, paa hvis Indhold og Form Mennesker ikke havde haft nogen Indflydelse. Om de Tanker, som fremsattes i dette Værk har siden en lille trofast Skare været samlet, men man har ikke forsøgt at bringe dem ud til en større Offentlighed. Først nu sker dette, idet Arkitekt K n u d B r ø n n u m har besluttet at holde en Række Foredrag over Bogens Emner paa Borchs Kollegium. Et Budskab fra den oversanselige Verden. Forleden opsøgte vi Arkitekt B r ø n n u m i hans Hjem – i en gammeldags fjerdesals Lejlighed paa Hjørnet af Heibergsgade og Nyhavn med Udsigt over Charlottenberg og den gamle Kanal med alle Skuderne ved Kajen. Arkitekt Brønnum er en halvthundredaarig Mand, Akademiker – og paa hans Reoler staar Side om Side religiøse og religionshistoriske Værker. - Hvad er ”Vandrer mod Lyset” spørger vi, og hvad mener De, at dette Værks Opgave er? - ”Vandrer mod Lyset”, siger Arkitekt Brønnum og blader i et stort og anseligt Værk, som ligger opslaaet paa en Læsepult paa Skrivebordet foran ham – det er den Bog – er Svaret – som er et B u d s k a b f r a d e n o v e r s a n s e l i g e V e r d e n. Det bygger paa fire guddommelige Sandheder: Tilgiver Eders Fjender; elsker hverandre; som I saar, skulle I og høste; og endelig den fjerde: Søger, og I skulle finde – og igennem denne Sandhed naar vi til Forstaaelse af de tre første. Der gaar gennem Tiden en Søgen, alle er vi ubevidst besæftigede med at finde en Mening i Tilværelsen, vi s ø g e r alle, men kun faa finder tilfredsstillende Svar. Men de Tanker, som beskæftiger Mennesker nu, det er dem som ”Vandrer mod Lyset besvarer. - Men hvordan mener De, at dette Budskab er blevet modtaget af Mennesker? - Det er en Aabenbaring fra Gud og naar vi taler om Gud, er det den sande Gud, som Jesus kaldte sin Fader. Et Budskab modtaget a d i n t u i t i v, i n p i r a t o r i s k V e j for at overgives til Mennskeheden. - Og hvem er det som har modtaget Budskabet? - Et ganske almindeligt Menneske, omend naturligvis yderst intelligent, e n H u s m o d e r. Fru Lektor A g e r s k o v, i hvis Lod det er faldet at modtage det. Og det er gengivet og nedskrevet u n d e r Aabenbarelsen af en af de Tilstedeværende. Et menneskeværk istrøet guddommelige Sandheder. - Denne Bog er blevet betegnet som ”en ny Bibel”? - Ja – det véd jeg, men jeg holder ikke af det Udtryk. Biblen indeholder guddommelige Sandheder, men ”Vandrer mod Lyset” er absolut Sandhed. Biblen er et Menenskeværk, istrøet guddommelige Sandheder – og den er ikke den nødvendige Baggrund for ”Vandrer mod Lyset”. - Men hvad kan den give – som Biblen i k k e giver? - Lad mig hellere sige med det samme: Vi, som samles om disse Tanker, giver os ikke af med Bibel kritik, ja, vi er Modstandere af den fordi det er farligt at tage Barnetroen fra dem, som er lykkelige ved at eje den. Til dem, der søger, og som ikke tilfredsstilles ved det, som Biblen kan sige os, er det, at Vandrer mod Lyset” har Bud. Og dens Formaal; ja, jeg kan vel kortest sige det paa denne Maade: det er at give Menenskene Forstaaelse af den guddommelige Sandhed og besvare det store Hvorfor? Og det er, hvorfor lever vi, hvorfor er vi til? Svaret ... det er det umuligt at give i Korthed, det vil blive svært nok at gøre det gennem den Række Foredrag, som jeg nu skal holde. - I hvilke Kredse har disse Tanker hidtil fundet Jordbund? - De mest forskellige. Til at begynde med var vi kun nogle faa, i den sidste Tid nogle flere, men det hele har været ganske privat. Hyppigst er vi samledes her i mit Hjem, men højst en halv Snes Menensker hver Gang. - Nu er Tiden, føler jeg, moden til at bringe Tankerne frem for Menneskene. Jeg tør n u tage Ansvaret for at føre dem frem – men ikke for at lade dem ligge. Da vi gaar, følger Arkitekt Brønnum os til Døren, lægger Armen om Interviewerens Skulder og siger: ”Vandrer mod Lyset” er et Kærlighedens, et Mildhedens Evangelium ... nu maa jeg ogsaa bede D e m behandle det, vi har talt om, med Mildhed. E r i c. |
 |
 |
| Knud Brønnums forelesninger i 1925 ble holdt her i Borchs Kollegium i København - til venstre sett fra gaten, til høyre fra hagen. Begge fotos: Det Kongelige Bibliotek |
 |
 |
| Til venstre ses intervjuet med Knud Brønnum i Berlingske Tidende fra 16. februar 1925. Til høyre ses en side fra utgaven som utkom to dager senere, 18. februar 1925. Der fikk Johanne Agerskov publisert en protest mot enkelte begreper intervjueren hadde anvendt i intervjuet. Copyright: Statsbiblioteket i Århus. |
|
Johanne Agerskov var ikke særlig glad for den måten journalisten i BT omtalte Vandrer mod Lyset på, og fikk to dager senere publisert en protest, som også er publisert i Johanne Agerskovs Copibøger: http://www.vandrermodlyset.dk/m-jac65.htm I "B.T." stod d. 16de ds. "Vandrer mod Lyset" omtalt som "Spiritist Bibel". Mod denne Betegnelse vil jeg herved bestemt protestere, og det af den gode Grund: at Spiritister tager Afstand fra Bogen, fordi den bryder Staven over det mediumistiske Uvæsen. Selv om jeg fra første Færd gik ud fra et spiritistisk Grundlag, brød jeg dog hurtig med selve "Spiritismen" og gik min egen Vej. Og den førte mig paa tværs af de spiritistiske Meninger og paa tværs af den ortodokse Kristendom. Ligeledes vil jeg bestemt pointere: at de Mennesker, der har forstaaet Værkets Betydning, forstaaet dets Tanker og Meddelelser, absolut ikke er Spiritister og ikke har i Sinde at danne en Sekt. "Vandrer mod Lyset" er et Budskab til den hele Menneskehed; der gøres ingen Forskel paa de religiøse Retninger og tages ikke Hensyn til den enkeltes Teorier om de guddommelige Sandheder. Forhaabentlig vil De, Hr. Redaktør, gøre Deres Læsere bekendt med min Protest, da Betegnelsen: "Spiritist Bibel" ikke fremmer - men kun hemmer Udbredelsen af Kendskabet til "Vandrer mod Lyset". - Deres ærbødige Johanne Agerskov f. Malling-Hansen.
|
 |
 |
| I 1926 ga Knud Brønnum ut sin neste bok, igjen basert på Vandrer mod Lyset! I likhet med hans andre publikasjoner, vitnet også "Sandheden om Døden" om hans enorme engasjement som talsmann for VmL. Han fremstår på alle måter som dypt grepet av budskapet i VmL, og skriver etter min mening meget overbevisende om bokens forskjellige emner - denne gangen om døden! |
|
Knud Brønnum skrev dette i forordet til "Sandheden om Døden" i 1926: Jeg har skrevet denne Bog, fordi jeg ved, hvor stor Betydning det vil have for Menneskene at lære Sandheden om Døden at kende; thi igennem denne Viden kan alle Mennesker naa ind til en endnu skønnere og renere Forstaaelse af Gud, baade som den almægtige Skaber og som den alkærlige Fader, hvis Kærlighed til os alle er umaalelig, og hvis Taalmodighed er uden Grænse. September 1926.
|
 |
 |
|
En Knud Brønnum bokreol avbildet i en av Bruun Rasmussens auksjonskataloger fra 1997. Billedeksten lyder slik: 808 Knud Brønnum. Bogreol af nøddetræ med profileret top og tandsnit, herunder fire boghylder, undrdel med to skuffer og to døre med fyldninger. Udført hos Snedkermester I. P. Mørck til Konditor A. Brønnum København 1908. Der medfølger tegning og regninger. H. 230. B. 120. D. 65. Afbildet 15.000-20.000 |
 |
| Slik ser det ut i dag (2009) der Knud Brønnum hadde sin bolig sammen med Olga fra ca 1926. Fotografiet er tatt en lørdag i rushtrafikken, og det var derfor ikke mulig å unngå at det kom med noen biler foran huset. Jagtvej 87 er rett over butikken som heter "home". Foto: Steinar Kibsgaard |